Avsluttende oppdatering:

Jeg vant på alle punkter og Staten ble dømt til å betale saksomkostninger. Dessverre anket Staten, og i mellomtiden er det jeg som er ansvarlig for saksomkostningene.

Jeg må dessverre avslutte denne spleisen nå, men har opprettet en ny https://spleis.no/177193

Skal prøve ¨holde dere alle oppdatert på den nye.

Beløpet som er samlet inn her vil fortsatt gå til Bunadsgeriljaen hvis jeg vinner i Lagmannsretten også (såfremst ikke Staten anker til Høyesterett).

Masse kjærlighet fra meg, og tusen takk for all støtte hittil.

P.S. Har dere noen gode forslag til overskrifter som fenger til spleis nr 2, si gjerne ifra <3

Jeg fødte alene på et sykehustoalett - er det et forsvarlig helsetilbud? NEI sa Tingretten, men Staten anket. Nå må jeg i Lagmannsretten også. 

Kvinne, du har ingen rett til å bli hørt.

Du har ikke rett til å bli trodd i møtet med norsk helsevesen.

Du kan ikke forvente at din vurdering av egen kropp skal vektlegges. Du blir ikke hørt når du sier ifra om hvordan det føles. Som gravid trenger ikke din opplevelse å anerkjennes. Du er nok bare hysterisk, og kanskje gjør det litt ekstra vondt fordi du er redd. Og hvis det mot formodning skulle vise seg at du hadde rett, så la oss håpe for din skyld at noen husket å skrive det du sa i journalen din.

Hvis Staten får det som de vil er dette realiteten. For min historie er helt og totalt fraværende i Statens vurdering av min sak.

Kort fortalt vant jeg jeg i Tingretten, på alle punkter. Tingretten la vekt på at det var sykehuset som skulle ha ført en ordentlig journal, og det var de som hadde bevisbyrden. De kunne ikke bevise at det ikke var en svikt i helsehjelpen. 

Når Staten nå anker er det helt tydelig at de har totalt ignorert alt jeg fortalte. Både på sykehuset, i min første klage, og mine uttalelser i rettssaken. De tviholder på at det ikke var noe som skulle tilsi at jeg var i fødsel. Utenom at jeg fødte, og utenom alt jeg fortalte. Men dette blir ikke lagt vekt på av Staten. Det er faktisk ikke slik at de ikke tillegger det lite vekt, de ignorerer det, min historie er helt og totalt fraværende i vurderingen av min sak.

Jeg forstår ikke hvordan de har vurdert dette.

Men jeg må tro at det er fordi Staten ønsker en tydeligere uttalelse om grenser på journalføring og snudd bevisbyrde. Jeg må tro det er for å ikke få en uklar presedens. For ellers så er det noen som oppriktig sitter å mener at dette var ok helsehjelp, og jeg orker ikke å tro det. 

Hele den lange historien om fødselen:

I 2013 var jeg gravid med tvillinger, V og E. I september ble jeg hastet avgårde i en ambulanse til Rikshospitalet med premature rier i uke 25. 

Etter litt over to døgn på observasjonsposten på fødeavdelingen fødte jeg førstemann. Alene på toalettet etter flere timer med rier, etter å ha gitt beskjed utallige ganger at det gjorde vondt, at det presset, at jeg følte jeg måtte på do. V var 835 gram og 32 cm lang. Og lå på gulvet foran meg uten at jeg hadde noen mulighet for å kunne dra i en alarm, uten en jordmor tilstede, fordi "fødselen er ikke i gang, bare slapp av". 

V og E ble født i uke 25+6, 3,5 mnd for tidlig. 

På bildet er de 3 måneder, og det var fortsatt 10 dager igjen til termin. 

15 og 16 mars 2021 var det rettssak, meg mot staten (Helseklage) i Agder Tingrett. Skadene jeg fikk under fødselen har sykehuset og Norsk pasientskadeerstatning (NPE) innrømmet at kommer fra en ekstremt traumatisk fødsel alene på toalettet, men staten, ved NPE og helseklage, mener fortsatt at det ble gitt forsvarlig helsehjelp. Jeg mener det er opplagt at når en føder alene på badet på sykehuset har det ikke blitt gitt. Denne rettssaken er grunnen til at jeg oppretter denne spleisen. Å få prøvd saken sin for domstolen er absurd dyrt, og hittil har det kostet meg 240.000,- hvor 100.000,- er dekket av forsikringen min. Totalt er saksomkostningene etter Tingretten på 400.000,-

Jeg vant i Tingretten, men Staten anket. Hvis jeg vinner i Lagmannsretten også vil pengene gå til Bunadsgeriljaen, som kjemper for et trygt og godt fødetilbud for alle (mer om Bunadsgeriljaen nederst). 

Jeg skal prøve å gjøre historien så forståelig som mulig.

Jeg ble innlagt på Rikshospitalet med premature rier i uke 25, jeg fikk lungemodningsprøyter for å klargjøre tvillingenes lunger i tilfelle de ikke klarte å stoppe fødselen, dette er en mandag kveld. Jeg fikk også riehemmende drypp. Jeg lå med dette i 2 døgn, og riene hadde da begynt å avta litt. 

I løpet av den første timen etter at dryppet var stoppet, startet riene opp igjen. Dette er i 21-tiden på onsdagen. Det begynner sakte å gjøre mer vondt, det er økte rier og jeg "maser" om å bli sett på. Jeg sier "maser" i anførselstegn fordi jeg fikk beskjed om å slutte å dra i snora hver gang det gjorde vondt. Som førstegangsfødende var jeg redd og usikker, og følte at hver gang jeg skulle si ifra var jeg til bry. 

Barnefaren fikk beskjed om å dra fra sykehuset for det var ikke plass til han, og "fødselen er ikke i gang". Rundt midnatt ringer jeg barnefar og ber han komme tilbake, det var begynt å bli ordentlig vondt, og jeg var fortsatt ikke blitt sjekket, sett på eller hørt på. Jeg var redd og trengte støtte. Jeg fikk kjeft av vakthavende jordmor for at jeg hadde bedt han komme tilbake da det ikke var plass til han, og at jeg skulle "bli sjekket etterhvert".

02.30 blir jeg undersøkt av fødselslege, jeg har forkortet cervix, men ingen åpning. Jeg var på dette tidspunktet ikke i aktiv fødsel, men første fase av fødselen er i gang og det blir etterhvert startet opp med en ny runde med riehemmende drypp. Journalen viser til at "paienten er tydelig smertepåvirket, og puster seg gjennom". 

Dette journalnotatet er det eneste notatet som finnes i journalen min fra det siste døgnet før fødselen. 

04.20 (torsdag) blir V (tvilling 1) født på badegulvet. 05.26 blir E (tvilling 2) tatt med haste-keisersnitt etter at jeg mistet 1,5 L blod. 

Det mellomrommet mellom der fødselslege sjekker meg kl 02.30 og V blir født er kjernen i saken. Jeg var ikke i aktiv fødsel kl 02.30. Jeg hadde jordmor inne hos meg en stund, men vi vet ikke hvor lenge for det står ingenting i journalen min. Det foreligger ikke et eneste notat i journalen min fra dagen før (onsdagen). Det er notater fra mandag, tirsdag, og deretter fra fødselslegen torsdag natt. Notatene om selve fødselen, og det påfølgende keisersnittet er skrevet 4 timer etter V er født. Av en jordmor som ikke var inne hos meg.

Ettersom  det ikke står noen ting i journalen min vet vi fint lite, annet enn hva jeg har sagt i 7 år nå. At det ble stadig mer vondt, at jeg gråt, det gjorde vondt i korsryggen, og jeg følte at jeg måtte på do.

Mellom 02.30 og 04.20 sitter det en jordmor inne hos meg deler av tiden. Hun sitter med en varmeflaske som hun holder mot korsryggen min, og hun stiller meg spørsmålet "gjør det kanskje litt ekstra vondt fordi du er redd?". Men ikke på noe tidspunkt spør hun om sammentrekninger og hvordan vondt det er. Hun har aldri hånden sin på magen min for å kjenne. Jeg blir aldri sjekket. 

Da jeg begynte å få en trang til å trykke trodde jeg at jeg måtte på do, og spurte om det var mulig.  Jordmoren som da satt hos meg måtte gå å spør vakthavende jordmor om det var greit. Jeg fikk beskjed om å vente til antibiotikadryppet mitt var ferdig om ca 20 minutter. Dette er i 4-tiden. Heller ikke da ble jeg sjekket eller sett på. Det var flere anledninger der jordmor måtte gå ut å spør andre om ting jeg lurte på. Når dryppet da er ferdig blir det koblet fra og jeg får beskjed om å gå på do. Deretter forlater jordmor rommet. Og som dere nå vet, jeg måtte ikke på do, jeg måtte føde. 

I ettertid har jeg prøvd å få svar, jeg prøvde å kontakte Rikshospitalet for samtale. Jeg ønsket bare svar på hvordan det kunne gå så galt. Det har nå gått 5 år siden jeg sendte søknaden til NPE, og jeg har fortsatt ikke fått et ordentlig svar.

Jeg har etter mange henvendelser fått beskjed fra rikshospitalet at jordmor var vikar og de poengterte at det aldri var en jordmorstudent hos meg. Likevel er det journalnotater fra de tidligere dagene som er skrevet av en jordmorstudent. 

 Jeg har et håp om at denne rettssaken kan hjelpe meg med å legge dette bak meg. Jeg får kanskje ikke svar, men kanskje jeg kan få en bekreftelse på at det ikke var min feil. Kanskje ansvaret endelig kan bli plassert der det hører hjemme, hos helsetjenesten som ikke fulgte meg opp.

Til sist vil jeg gjerne si at jeg mener det var et kompetanseproblem på avdelingen. Ikke et problem med kompetansen til de som var på jobb, det er viktig for meg å påpeke, men mengden kompetanse på jobb.

Det er et samfunnsproblem at det tydeligvis ikke er mulig å gi et godt fødetilbud til alle. Det utdannes for få jordmødre. De er for få på jobb, i vakter som til tider er alt for lange, fødeavdelinger legges ned, og jordmødre roper varsku om problematikken. 

Nederst ligger det lenker til Bunadsgeriljaen, artikler fra og om jordmødre og den mangelen som er i barselomsorgen, Riksrevisjonen som avdekker urovekkende jordmormangler.

Dette er hovedgrunnen til at Bunadsgeriljaen står som mottaker av denne spleisen hvis jeg vinner rettssaken. De jobber hardt for at det skal være et godt fødetilbud for alle, i hele landet, uten at man må bli forflyttet i en taxi, helikopter eller ambulanse i 6 timer. Hvis ikke Rikshospitalets fødeavdeling kan klare å ha en forsvarlig bemanning når fødeavdelingene rundt om i landet er åpne, hvordan skal de klare det når de stenger ned andre steder? En jordmor på Møre flytter ikke automatisk til Oslo eller Trondheim fordi det lokale tilbudet legges ned. 

Bunadsgeriljaen på facebook: https://www.facebook.com/groups/995631373966915

Urovekkende fra Riksrevisjonen: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2019/12/05/urovekkende-fra-riksrevisjonen-om-jordmormangel/?fbclid=IwAR04RzDbA66q64rZ8tHeC_XTZvgqJtrxg3Z_nicsOhyRqyLX7-ypfTayy14

"Unntakstilstanden vi er vitne til setter et skarpt søkelys på et velkjent og økende problem i Norge; Fødselsomsorgen bygges ned. Fødetilbudene forsvinner." https://www.dagsavisen.no/debatt/ta-kvinnene-pa-alvor-1.1833521?fbclid=IwAR3j0qS9IfegsRhOF14Q8U14vUElSKXoUxxpBYo5vOXzdXEY7rKBaDuk57g

"Alle gravide skal etter hvert få tilbud om ultralyd fra det offentlige i uke 12. Det setter ytterligere press på allerede hardt pressede jordmødre. Nå slår de alarm." https://www.tv2.no/a/11680403/?fbclid=IwAR3WRaa0l0v-S4tNob894vvjU6cphiaUB4TSYWm519QbJ51hZzEnmO9JUJE

"Bekymret jordmorleder.

Siden 70-tallet er 110 fødeinstitusjoner lagt ned. 45 fødetilbud står igjen." https://sykepleien.no/2019/02/fodsler-under-transport-og-uplanlagte-fodsler-i-hjemmet-oker?fbclid=IwAR1TXGfkYnzAkFYjZB3bby2KNPBJF8KBczDrXfocX9EpWz0raT0roeUXgHU

Det har gått ufattelig bra med V og E.