Mange kjenner til de fire jentene på Gaza som gjennom mer enn et ett nå har fått hjelp til å overleve via innsamlede penger her på spleis. Familien består av mor, far og fire jenter. Minstejenta er bare to år gammel og kjenner bare til dette livet på flukt. Eldstejenta er ni, og husker godt hvordan livet skal være. "- Vi hadde et vakkert liv", bruker pappaen å fortelle. 

Familien hadde et lite hus, en bil, og drømte om å flytte til Tyrkia der han hadde fått seg en god jobb innenfor reklame, og et godt sted å bo. De jobbet mot det målet når pappa var hjemme på Gaza for å besøke den nye babyen og resten av jentene i oktober 2023. Huset deres lå nær grensen i sør-øst, og de våknet morningen den 7. oktober 2023 av smell. Jentene skrek av frykt, og faren fikk de ut av huset umiddelbart, og fikk brakt de i trygghet. 

Han kom til å tenke på papirene. Fødselsattester, pass, oppholdstillatelsen hans i Tyrkia... Han gikk tilbake selv for å hente dette. Når han var i huset ble det bombet. Han husker ikke mer før han våknet opp på sykehus. Her ble han liggende en måned, og opererte flere ganger i foten.

Skadene faren fikk den første dagen har han hatt med seg gjennom krigen, og det har derfor vært fysisk utfordrende hver gang de blir beordret å pakke sammen å komme seg av gårde - og nå den senere tid - å løpe etter nødhjelp enten om den kommer fra himmelen, eller om han skulle ha våget seg ned til de dødelige utleveringsstasjonene for å kjempe om maten der. Maten disse jentene har fått og spise har måtte kjøpes for penger.

Med delvis våpenhvile, og mer hjelp som kommer inn over grensene, er det håp om en bedre tid. Prisene på mat har allerede gått ned, og forhåpentligvis holder dette seg. Håpet på sikt er å starte et nytt liv et annet sted. Nå i første omgang er håpet at våpenhvile holder, og at leveforholdene blir bedre.