Vi kvier oss litt med å legge ut dette, men i en vanskelig situasjon så må vi rekke ut en hånd. 

Felix (Født April 2016) har vært inn og ut hos dyrelegen siden søndag og er inne på nok en sjekk mens jeg skriver dette. I tillegg har vi desverre ikke forsikring som dekker disse utgiftene. De har blitt ganske høye allerede, og mer blir det. Men en plass sier desverre økonomien stopp.

Jeg legger med historien så langt om hvordan det har gått.

skrevet 19.1:

På søndag var det tid for våtfor, det får de annen hver dag. Men lille storegutt kom ikke ned fra skapet hvor han liker å ligge. Jeg ante ugler i mosen og begynte å tenke. Jeg hadde ikke registrert at han spiste tidligere på dagen, men ikke uvanlig da maten står ute og kattene går litt fritt ut og inn som de vil med kattedøren. 

Jeg undersøkte nermere, helt apatisk og uinteressert i både mat, vann godis og alt vi hadde å tilby. Merkelig.. Jeg blir fort usikker på hvor lenge han har klart å skjule sin dårlige form. Han knurrer og er sint, ynker seg når jeg tar borti magen. Vi har god erfaring med sloss skader men finner ingen tegn til dette, og siden han virker til å ha vondt i magen blir vi enda mer usikre. Han er utepus og vi aner ikke når han gjør nummer 1 og nummer 2. Formen blir dårligere, han virker helt fjern og klokken 21 på søndagskveld ringer vi vetrinæren. 

Vi diskuterer formen med vetrinæren, jeg sier at jeg er usikker på om det kan være blæra. Jeg prøver å føle, men aner ikke helt hvordan man skal finne den. Vi blir enige om å komme nedover om 40 minutter. 

Vi ankommer vetrinæren og får tatt tempraturen, 40,1 grader. Kanskje noe høyer pga. stress men fortsatt veldig høy. Hun undersøker alt men nå har ikke pus vondt noen steder, typisk, tenker jeg.. Felix, pusegutten får antibiotika og febernedsettende i sprøyter og vi drar hjem med en kur vi skal prøve. Vi avtaler at vi må komme innom å ta flere prøver om det ikke bedrer seg.

Vel hjemme, Felix er rett i matfatet! Vi hiver oss etter våtfor og ordner det til han fort så han får i seg veske også. Så fint, tenker jeg og klarer og sove fint denne kvelden. 

Det er mandag, jeg jobber hjemmekontor og er veldig glad for det. Da får jeg følge med på pus, medisinene skulle han ikke ha før på kvelden. Jeg ordner alt og begynner å jobbe, men merker at pus er i avtagende form igjen. Han er like slapp som dagen før, jeg begynner å stresse. Ringer ned til vetrinæren rundt 11 og avtaler time til klokken 14.30. 

Igjen måler vi temperaturen, 40,6 grader! Alt blir sjekket, blod blir tatt og snurret. Vi venter i spenning, håper at det ikke er noe alvorlig. Når svarene kommer sier vetrinæren at hun ønsker å ta en urinprøve, da en verdi var forhøyet. Hadde ikke veldig mye hvite blodlegemer heller. Pus er såpass rolig og slapp og vi ønsket helst ikke dope han ned enda mer. Hun får til å ta urinprøven i våken tilstand, blæra var lita og vanskelig å finne, men hun får tatt en prøve. Der finner hun blod og tegn til infeksjon, ingen krystaller. Urinveisinfeksjon, kanskje gått nærmere nyrene, er ikke sikker.

En runde på apoteket for å hente ut Pencilin og Metacam. Det kunne vi gi med en gang vi kom hjem.  

Vi kommer hjem og etter litt uff og æsj får vi alt ned. Ca 1 time senere kommer alt i retur. Vi ringer dyrelege-vakta og får beskjed om å gi pencilin på nytt igjen, og gi metacam senere ig bare halv dose. Rundt klokken 10 prøver vi å få i litt vann, og 15 minutter senere kommer alt opp igjen.. Vi tenker, kanskje er det metacamen som har gjort han veldig kvalm.Vi tar med oss pus og legger oss i sengen, vi får ringe igjen i morgen. 

Jeg har ikke hjemmekontor, men heldigvis får samboer ordnet det. Han er hjemme med pus, det er fint og jeg stresser litt mindre. 

Ringer veterinæren og sier va som skjedde kvelden før, blir enige om å prøve en medisin som skulle smøre magesekken(hinna) slik at den ikke ble irritert av alt. Samboer henter ut alt og vi er snart klare for andre dags dose. Vi begynner å diskutere, har han spydd dosen han fikk på morgenen? Vi finner en rosa flekk på matten på soverommet, kunne det vært fra i går? Vi er ikke sikker.. 

kvelden kommer og klokken 18 får Pusen medisinen som skal smøre magen, 1-2 timer før medisiner og mat står det på resepten. 2 minutter senere kommer det i retur.. Pus er lei, og tvinger det ut selv. Vi prøver igjen, holder pus i ro i noen minutter og det holder seg nede denne gangen. Klokken 20 er det tid for pencillin, han går deretter og drikker pittelitt fra vannskålen. Jeg er overlykkelig. Men så klokken 21 kommer alt opp igjen.. Så utrolig krevende å se hvor slapp han er, jeg må ringe vetrinæren igjen. Hva skal vi gjøre, hva må vi fokusere på. Mat/væske får vi beskjed om. Vi kjøpte en pose med hurtig og høy energi mat. Sånn som man blander med 50/50 kokt vann og kaldt vann. Jeg bruker 10g av pulveret og 30 ml vann. Til sammen får vi i han ca 8 ml.. ikke mye, men bedre enn ingenting. 

Det stresser han, han vil ikke ha, sloss i mot oss. Vi vil ikke tvinge på mer, og nøyer oss med en liten start. Vi holder pus helt i ro, i noen minutter bare, til han blir rolig. 

Nå har det gått 2 timer, og han har fortsatt ikke spydd, heldigvis. 

I morgen tidlig blir det ny runde til vetrinæren, med injeksjoner og endring i medisiner..

Vi har 4 katter.. hvor vi forsikret 2, de som er størst. Nå angrer vi på at vi ikke har forsikret alle.. utgiftene er godt over 4000kr så langt, og me en ny runde i morgen er budsjettet vårt sprengt til de grader. Jeg er lærling, og vi sitter sjeldent med noe igjen. Vi håper han blir frisk og kommer seg etter dette.. Vi er litt usikre sammen på hvor grensen går, både i økonomien og for pus sin del. 

Oppdatering 20.1.2021:

I natt klokken 2 våknet jeg av at han spydde igjen. Ca 4 timer etter at vi gav mat.

08:45 var vi hos dyrelegen igjen, bare en inn, pga. korona. I dag fikk samboer følge. 

Det er tatt røntgen og alt ser fint ut, ikke noe som blokkerer. En ny blodprøve viser at leveren har det dårlig og at det kanskje er snakk om en mulig forgiftning. Vi er ikke sikker, men han har ikke feber lengre og ikke tegn på aktiv infeksjon. 

Vi får beskjed om at nå må vi tvinge på mat. Vi kan prøve i et døgn, men blir anbefalt og legge inn sonde. Jeg er fortvilet for det kommer i retur hver gang, og skjønner ikke hvorfor det skulle hjelpe. 

Han har gått ned 0,5 kilo siden søndag. Da veide han 6,7 kilo (en stor katt). Han er gulnet, som er et tegn på at leveren sliter. 

Vi hadde valget mellom å dra og få lagt inn sonde i dag, eller eventuelt vente og se til i morgen. Det er ca 1,5 timers kjøretur og vi kunne jo prøvd å se om det ble bedre av kvalmestillende som han fikk. Vi hadde ikke lang tid å tenke, så plutselig var vi påtur.

Turen gikk greit, pus skrek en del og var litt panisk i tunellene. Men det gjorde vondt å utsette han for mer stress, nåe han er så dårlig i form. 

Nå har vi snakket litt med veterinæren her, hun vil ta flere prøver og finne ut hva som gjør at han er så dårlig. Vi håper han slipper sonde og at vi finner ut hva det er og at det kan behandles..

Oppdatering 21.01.2021:

Avgjørelsen om å dra til en annen klinikk for å få satt inn sonde var definitivt det beste vi har gjort. Vi hadde valget om å vente en dag, og det er jeg nå glad vi ikke gjorde. Selv om det kanskje ble litt stressende for pus med den lange kjøreturen, var han heldigvis ganske avslappet på tur hjem.

Det ble mange tårer i går, jeg er utrolig glad for at samboeren min har holdt hodet kaldt og vært tilstede for meg også. Pus har siden mandag ikke klart å holde mat og vann nede, alltid kommet i retur etter noen timer. Så vi visste at det begynte å bli ganske alvorlig.

Når vi ankom dyreklinikken klokken 13 fikk vi masse god informasjon, om hva det kunne være og hva som skulle testes. Han skulle også få væske intravenøst da han var begynt å bli veldig dehydrert. Det var beroligende å høre at de ikke skulle bare sette inn en sonde å håpe på det beste. Vi forlot pus til dyrlegene ca klokken 13, og fikk beskjed om at det ville ta mellom 1-2 timer før vi ble ringt om videre plan.

Litt over klokken 14 ringer telefonen til samboeren. Jeg hører ikke hva som blir sagt, bare “ok, ja, jeg skjønner” fra samboeren som prøver å ta inn all informasjonen. Jeg er på gråten igjen, fordi jeg vet ikke hva som blir sagt og tenker det verste.

Så var det diagnosen. Pankreatitt, også kjent som bukspyttkjertelbetennelse. Jeg blir litt forfjamset, det var en av de tingene hun listet opp som mulighet men at det skulle gå fint å behandle. Jeg bruker noen minutter på å google og lese symptomene.. Magesmerter, oppkast, vekttap, sløvhet, diaré, dehydrering, feber, anoreksi og.. Død (Dette er selvfølgelig en ekstrem respons på pankreatitt, men hvis et akutt pankreatittangrep er alvorlig, kan det være dødelig for en katt).
Så blir jeg forbanna, og begynner å gråte igjen. Han har hatt vondt, selv om ikke veterinærene fikk noe respons når de klemte på han så hadde jeg rett i det jeg sa. “Han ynker seg mye hjemme, men det er ikke en lyd når vi kommer hit”. Samboer roer meg ned med at vi nå vet hva det er og at vi forhåpentligvis kan klare å behandle det.

Så hvorfor har han fått dette? Jeg googler videre men finner ikke noe svar. Det ble tatt en ekstra blodprøve, i tilfelle han ikke blir bedre de neste dagene så skal den sendes inn å sjekkes for parasitter, tror jeg. Det kunne også behandles med medisiner.

Så hva er prognosene og behandling.. Hos veterinæren fikk vi gode indikasjoner på at dette kunne behandles med mat, vann, smertestillende, kvalme nedsettende, tabletter for å øke matlyst osv. Vi fikk også beskjed om å ha litt is i magen, det kunne ta litt tid før vi så en bedring i formen. Det var ikke snakk om noe kronisk sykdom.

En sonde ble lagt inn i nesa, for å hjelpe oss og pus å få mat i kroppen hans. Denne kunne han ha i maksimum 3 dager, så enten at vi tar den ut på fredag eller lørdag hos veterinær. Vi fikk god opplæring i hvordan denne skulle brukes, og selv hadde jeg litt panikk for om den kom i luftrøret/lungene. Det var ikke noe problem, 3 ml vann skulle inn først, og visst pusen hostet da skulle han ikke ha mat. Da måtte vi ringe veterinæren her for å få hjelp til å få den i spiserøret igjen.

Så skulle vi dra hjem, de på dyreklinikken ønsket oss lykke til og god bedring. Selv mente de at han ble litt piggere etter at han fikk væske intravenøst.Hele turen hjem, på ca 1,5 timer var stille. Ikke en lyd. Håpet at han slappet av, men han var nok litt dopet av sovemedisinen.

Vel hjemme var vi alle 3 utslitt, for en dag. Vi begynner å lese på alle arkene, tar frem alle medisinene vi har fått med oss. Sterk smertestillende er ferdig oppmålt i sprøyter som skal gis i munnen. Denne skal gis klokken 18 samme dag, og vi har nok doser for ca 3 dager. Denne skulle være bedre for magen, men samtidig bruker vi en annen medisin som skal smøre og hjelpe og beskytte magen og slimhinnen som han får 2 ganger om dagen.

Vi prøver en foring klokken 21 med sonde. Pulver med høyt energi innhold skal blandes ut i varmt vann og alltid være i romtemperatur før det gis i sonden. 3 ml vann først for å sjekke at den sitter rett og 3 ml vann etterpå for å rense tuben. ca 10 minutter burde vi bruke på å veldig sakte gi 21ml mat i sonden. Det ble mye gris første gangen. Klokken 12 er det tid for smertestillende igjen før vi legger oss. Pus sovner i sengen sammen med oss.

Ganske utslitt etter dagen som hadde vært, sovnet jeg nok ganske fort. Våknet et par ganger for å se om pus enda var der. Alarmen ringte klokken 7, og jeg våknet for en gangs skyld opp av første alarmen. Hvordan hadde det gått, hadde han spydd?
Jeg lette i hele huset, men fant ingenting. Jeg var lettet, og tenkte kanskje dette går bra da. Så begynte dagen, først en dose med Antepsin (for magen). Vente en time, og gi smertestillende klokken 8. Hjemmekontor i dag, heldigvis. Det er uvær ute som river i huset og alt utenfor. Vi bor i en kjeller som vi leier, men hører det godt.
Siden det blåser så mye, kommer nok strømmen til å gå flere ganger, har gått en gang allerede.

Så langt i dag har Felix fått 3 x 23ml mat i gjennom sonden. Det har gått overraskende bra og gi han dette, og så langt ingen oppkast. Om det skjer så må vi dra til veterinæren å få kvalmestillende. Han har også fått en apetitt vekkende tabelett. Så langt ikke noe interesse for mat, men formen ser bedre ut. Fikk høre fra den andre klinikken at smertestillende gjorde nok at han var litt sløvere, men bedre det enn at han har vondt.

I morgen skal vi å sjekke om vi skal ta ut sonden, eller om vi skal la den stå i til lørdag, eventuelt om den kan være i lengre. Håper han begynner å spise før vi må ta den ut.