2017, hvem hadde trodd at dette året var det som skulle knekke oss?

Det hele begynte egentlig i 2016. I romjulen reiste Daniel til legen. Prolaps fra L4 og ned med isjas nerven i klem. Han fikk smertestillende og beskjed om at dette går over av seg selv.

Tiden går, Daniel får mer og mer vondt i ryggen så legen bestemmer seg for å sende han videre på MR. 

Han får time 13.03.17 men ringer inn så han får time 03.03.17

De finner noe i ryggen, han må inn å ta nye og bedre bilder. Han blir pøst i smertestillende så han klarer å ligge i ro. De neste dagene går fort. Daniel blir innlagt på kreft post 2 på Haukeland sykehus. Han har Ewing sarkom, en ondartet kreftsvulst som sprer seg lett. Det er sjeldent at en på 26 år får det. Den vokser fra bekkenbeinet og inn i nervene til føttene. De er derfor han ikke har klart å sove de siste månedene.

Han får masse smertestillende, hele tiden. Så han skal endelig få sove uten å ha vondt.

09.03.17 begynner han på cellegift, det går utrolig fort. Det går bare noen få dager fra han får vite hvilken kreft type han har til behandlingen begynner. 

Han er innlagt i nesten to måneder på grunn av smertene som ikke vil gi slipp. 

Han begynner å miste håret på grunn av cellegiften.

02:05.17 må han fjerne veneporten han får cellegift igjennom, han har fått betennelse. Hjemmetjenesten har ikke gjort jobben sin skikkelig og har ikke vasket godt nok rundt såret. Kuren blir utsatt to uker siden han må få antibiotika. 

19.06.17 tar han nye bilder av svulsten, dagen etter får vi vite at svulsten har vokst enda mer til tross for cellegiften. Den har vokst fra 10cm til 16cm. Han blir sendt videre til stråling i håp om at det skal virke. Han får veldig høye doser. 

Bra med godt humør på sykehuset. 

26.06.17 begynner han med stråling, han holder på i 3 uker. 19.07.17 er han ferdig og vi reiser på ferie med barna våre og familien hans. 

08.08.17 får vi svar på de nye bildene, svulsten har krympet!! Herregud så glad vi er, vi får nytt håp om at dette skal gå bra. 10.08.17 gifter vi oss hos tingretten. Vi er 4 stykker, oss to og to forlovere. 

15.08.17 begynner han på cellegift igjen, i mellomtiden høster de stamceller så han kan få høydosebehandling når den har krympet enda mer. 

Vi kjøper hus, livet ser bra ut og vi kan endelig begynne å tenke på fremtiden igjen. 

28.09.17 og 02.10.17 tar han nye bilder. 03.10.17 får vi svar på bildene.

Kreften har spredd seg til lungene, lymfeknutene i magen og beina. Det er ikke kurativt lenger.

Hele verden raser, hvordan kan den vokse til tross for cellegiften?



 

Hvordan skal vi fortelle jentene våre at om de ikke finner noe som virker nå så kommer pappa til å dø innen 6 år? Hvordan skal vi fortelle jentene at han ikke kommer til å være der når de blir stor, når de opplever store ting i livet så er han ikke der for å heie de frem. Han kan ikke følge de ned kirkegulvet når de skal gifte seg, han får ikke opplevd å bli morfar. Hvordan kan vi forberede en jente på 4 år og en jente på 2 år at pappa ikke kommer til å være her? Innen jeg er 30 år kan jeg kalle meg enke.

 

Men så kommer håpet igjen, behandling i utlandet. Vi leser mange fine historier fra folk som er behandlet for kreft og er kurert. Hvordan skal vi ha råd til det? Med to barn og hus er det ikke så mye penger til overs. Vi får ikke søkt HELFO om refusjon før han har blitt behandlet i 6 måneder i utlandet. I andre slike saker har det vært snakk om 500.000-1 million kr for behandlingen.

Så nå må vi spørre det Norske folk om desperat hjelp. Vi trenger hjelp til å få samlet inn nok penger til å sende Daniel til utlandet. 

Tusen takk til alle som bidrar for å sende Daniel til utlandet for behandling, Vi er desperat og trenger virkelig hjelp.