tusen takk til alle :)
TUSEN TAKK FOR ALL STØTTE OG ALLE PENGER SOM HAR KOMMET INN TIL BEHANDLING, EVIG TAKKNEMLIG :)
DETTE MULIGGJØR AT JEG KAN FORTSETTE DE GODE TILTAKENE JEG GJØR FOR Å MAKSIMERE MIN SJANSE TIL Å KUNNE VÆRE HER FOR MEG SELV, MINE VENNER OG MIN DATTER I MANGE ÅR TIL..
TA VARE, ØNSKER DERE ALLE EN NYDELIG ONSDAG, IMORGEN TERMINERES SPLEISEN SÅ SISTE SJANSE TIL Å STØTTE DEN ER NÅ I DAG OG FØR KL 23:59 I MORGEN TORSDAG .. :)
HER ER ET UTDRAG FRA INTERVJU I HELSEMAGASINET VOF SKREVET AV FANTASTISKE JULIA BENITO :)
– Den vanlige forklaringen på årsaker til kreft er «uflaks og genfeil», men det tror jeg ikke på.
Dette har jeg skapt selv. Vi vet nå at stress er én av flere risikofaktorer. Jeg var veldig «flink»
og propell, opptatt av å gjøre, men ikke å være. Jeg undertrykket følelser, skulle være sterk,
jeg studerte og suste fra jobb til jobb som yogalærer, terapeut og massør.
– De siste fire årene har vært spennende fordi jeg nå prøver å leve mer autentisk. Jeg higer
ikke etter karriere lenger og er mer til stede med datteren min.
Ketogen og økologisk kost, faste, høydose vitamin C, kosttilskudd, hyperbarisk
oksygenbehandling, urter, badstue, kaldtvannsbad, traumeterapi, akupunktur, massasje ...
Åsta kombinerer det meste av det hun mener er det beste.
Åsta prøver å pleie vennskap, nærhet og fysisk kontakt.
– Jeg har blitt lei av terapeuter som knipser og sier «nå er du helbredet». «Leveren din har
det bra», kan en si, mens MR-bildene viser noe helt annet.
Åsta har god dialog med kreftlegen på Radiumhospitalet, selv om han fraråder en del av
hennes «alternative» tiltak.
– Han begrunner det med at en del av dem ikke er forskningsbasert. Dessuten at han har sett
kreftpasienter «komme halvdøde hjem fra utland etter alternativ behandling.» Imidlertid
støtter han at jeg faster så lenge jeg ikke går ned i vekt. Vi mennesker har fastet siden
tidenes morgen, sier han.
Hvordan snakker du med datteren din om at du har kreft?
– Det har ikke vært lett. Jeg har gitt henne en del barnebøker om temaet, men hun har ikke
vist stor interesse. Vi så julekalenderen Snøfall sammen på tv, det var rørende. Hun prater
litt med helsesykepleieren på skolen, og hun har vært med meg til A-hus og Ullevål.
Det var den dagen da Åsta tuslet sammen med en kamerat. Hun følte seg nedstemt og
tenkte på noe som kunne hjelpe. Sola, for eksempel, hun har alltid vært glad i den.
– Kanskje jeg skal kalle meg Solstråle på Facebook, undret hun.
– Så ble det mitt offisielle mellomnavn.
Bivirkningene av behandlingen har rammet henne med smerter, og hun har klødd seg til
blods.
– Det var etter en type immunterapi som ga Cytokine Release Syndrome. Etter at jeg fikk
kuttet opp hele magen for kjemoterapi, ble jeg utmattet og fikk mye smerter.
Operasjonssåret var så vondt at jeg tok opiater som smertestillende. Etter stråling fikk jeg
betennelse i tarmen. Av de alternative tiltakene som urter og tilskudd har bivirkningene
begrenset seg til kvalme.
Tross alt:
– Det er en velsignelse å forstå hvordan jeg egentlig har lyst til å leve. Jeg har blitt flinkere til
å vise følelser; gråt, sinne ... Før tok jeg meg heller en joggetur for å unngå konfrontasjoner.
–Mange med min diagnose dør, men jeg har levd lenger enn prognosen sier, og kreftlegen
støtter meg. De siste blodprøvene har vært gode. For første gang på tre år var alle fem
leververdier og kreftverdien innenfor normalen.
– Jeg må da gjøre noe riktig? På mange måter er jeg en forsøkskanin, det betyr at andre med
denne diagnosen kan teste ut det jeg gjør. Det kjennes godt og meningsfullt.
