Hector er verdens skjønneste sjel. Han er glad, snill og leken. Hector er veloppdratt til tross for at ingenting tilsier at han skal være det fordi Hector har nemlig vokst opp på gata i Albania helt alene. 

Hector er en ung hund som vi møtte da vi var på ferie i Sarandë. Hvor gammel han er vet jeg ikke, men det kan ikke være veldig gammelt. Første gang vi møtte han kom han bort for å hilse på oss på strandpromenaden. Vi falt pladask for den nydelige hunden med en livlig personlighet som bare ville ha litt kjærlighet og oppmerksomhet. Han jogget frem og tilbake mellom menneskene på promenaden, alt for å få litt kos. 

Vi møtte Hector jevnlig i løpet av de syv dagene vi hadde i Albania. Han virket å ha det ganske fint, helt til vi møtte han en sen kveld. Han hadde gått helt fra havneområdet og opp til hotellet vårt som lå et stykke unna. Han var sliten og skitten. Det var sent på kvelden og det virket som han lette etter et sted han kunne tilbringe natten. Etter å ha gitt han mat og vann ble vi sittende med han en god stund. Julie koste og koste med han frem til han lå på rygg og lukket øynene. Endelig var det fred å få for lille, Hector <3 I hvert fall der og da. 

Under oppholdet møtte vi en dame som fortalte oss hva som antakeligvis blir Hectors skjebne. De fleste løshunder blir nemlig avlivet av myndighetene i løpet av sommeren. Som flere sikkert vil påpeke er det bedre å ta livet av dem på en human måte enn å la de gå rundt mens de sakte sulter ihjel eller dør av infeksjoner og andre sykdommer. Det er jeg helt enig i, men dette er ikke tilfellet for Hector. Han er ikke radmager, trist eller full av sår. Han er en glad og forholdsvis frisk hund (så vidt vi vet) som bare trenger et hjem, trygghet og noen som kan gi han kjærlighet. Hector trenger oss.

Da jeg var i Albania kom jeg i kontakt med et shelter som jobber for å redde forlatte og skadde hunder i Albania. Jeg har holdt kontakten med de i etterkant for å prøve å få de til å ta inn Hector. Den grufulle sannheten er at de er overfylt og så vidt klarer å gi alle hundene de allerede har den hjelpen de trenger. Hunder som kanskje trenger det mer enn Hector akkurat nå. Dere kan lese mer om hjelpen de gir på hjemmesiden deres HER.

Selv om Protect me Albania ikke kunne hjelpe Hector direkte så vil de hjelpe. De vil hjelpe til med alt av papirarbeid og det som trengs for å få Hector lovlig til Norge om jeg kunne finne noen som kan adoptere han. Det er en lang, dyr og tidskrevende prosess. 

Jeg har funnet en som vil adoptere Hector og som er klar for å gi han kjærligheten, tryggheten og det hjemmet han så sårt lengter etter. Julie som satt seg ned og koste med han og tok vare på han under ferien vil hjelpe og er klar for å åpne hjemmet sitt for han, men som jeg skrev er det en lang, dyr og tidskrevende prosess. Derfor ber Julie og jeg dere på våre knær om dere kan åpne hjertet deres og hjelpe Julie med en donasjon for å få Hector til Norge.

Hvis vi klarer å samle inn nok penger så kan vi redde Hector sammen! Hector trenger microchip og rabiestest, samt at han måtte sitte i karantene i til sammen fire måneder før han kan komme til Norge. Rabiestesten koster 200 euro og karantene ligger på 250 euro i måneden. I tillegg blir det store utgifter i forbindelse med selve hentingen. Hvis noen ønsker å bidra, og jeg håper så mange som mulig kan og har mulighet til det så settes det stor pris på! 

Hvis vi ikke klarer å samle inn nok penger til å hente Hector så vil pengene gå som donasjon til Protect me Albania, men jeg håper vi kan klare å få inn nok til å få Hector hjem <3 

Se mer av Hector i vloggen jeg lagde fra Albania under oppholdet!