Kortversjon:

Hei. Jeg heter Tonje, og jeg prøver å samle inn litt penger til en kjær venn  av meg som bor i Zambia.

I 2017 studerte jeg et semester i Livingstone, hvor jeg knyttet et sterkt vennskapsbånd med Oswald. Oswald er en 27 år gammel mann fra Zambia som snart er ferdig med utdannelsen som lærer. Utdanningen har han klart å gjennomføre på tross av hans bakgrunn fra ekstremt fattige kår. Dette er fordi han vært heldig og fått skolegangen sponset av ei lærerinne i Zambia, som oppdaget han på grunn av at han var (og er) en smart og begavet gutt. På tross av denne hjelpen har Oswald store utfordringer med å komme seg gjennom hverdagen, dvs. å sørge for å ha et tak over hodet og mat på bordet. Selv om han snart har mulighet til å skaffe seg en fast inntekt som lærer er dette en vanskelig prosess for en fattig afrikaner, nettopp fordi Zambia er et korrupt land.

Han har hatt en kamp i flere år med å dekke kost og losji og samtidig komme seg gjennom studiet. Han lever i en konstant frykt for å ikke kunne takle hverdagen fordi han har knappe ressurser for å dekke primærbehovene.

Jeg oppretter denne spleisen for å hjelpe han på veien mot en trygg hverdag der han skal slippe å bekymre seg for å overleve uken, men heller bruke tiden på å kunne skaffe seg en sikker lærerjobb og derav fast inntekt.

Pengene som samles inn skal hjelpe han med å takle hverdagen, og de går til hans private konto i Zambia, overført via meg.

Måten jeg velger å sponse han på er avhengig av hvor mye som samles inn. Enten får han et samlet beløp, eller så overfører jeg litt hver måned så lenge det rekker.

Les gjerne den lengre versjonen for mer informasjon om Oswald og hans situasjon.

----------------------

En mer utdypende tekst:

I 2017 tok jeg et semester i Zambia som en del av lærerutdanningen min. Her studerte jeg sammen med zambiske lærerstudenter på universitetet DALICE i Livingstone. Under dette oppholdet møtte jeg mange ulike skjebner, og de satte alle dype spor i mitt hjerte.

Denne spleisen er for han som ble min første og beste venn på DALICE. Han er en som trenger hjelp for å få en bedre hverdag og en lysere fremtid. Navnet hans er Oswald, han er 27 år gammel og snart ferdig utdannet lærer. Det er mange fine ord å si om Oswald, men kort oppsummert er han er omsorgsfull, sjenert, godhjertet, profesjonell, nysgjerrig og engasjert.

Oswald er født og oppvokst i veldig fattige kår i en liten landsby (se for deg stråhytter og ingen elektrisitet). Som en ung gutt var Oswald, da som nå, nysgjerrig og han hadde en stor glede og interesse for å lære. Han var en så begavet gutt at han ble oppdaget av en høyere utdannet lærerinne. Hun valgte å ta han under hennes vinger og hun tok han med til hovedstaden Lusaka for å sponse hans skolegang og utdanning. - I Zambia koster skole, helt fra grunnskole til høyere utdanning, mye (!!) penger for en vanlig afrikaner. Med tanke på Oswalds utgangspunkt er han altså griseheldig som får denne støtten.

Selv om hennes sponsorpenger har gitt han en nokså sikker framtid, sliter Oswald daglig med store utfordringer. Siden han ikke er fra Livingstone der universitetet ligger, må Oswald bo på campus eller i en “leilighet”  og dermed dekke kost og losji selv. Her får han ingen økonomisk støtte, verken fra sponsor eller familien som ikke har råd til å hjelpe. Som en student, som hovedsakelig er en 24-timers jobb på DALCE (dette har jeg vært vitne til selv), har Oswald ingen mulighet for fast inntekt. Oswald går derfor med en konstant frykt og bekymring for hvordan han skal klare seg den neste dagen, uken eller måneden.

Når jeg var i Livingstone og lærte meg å kjenne Oswald og hans situasjon valgte jeg å sponse han med litt matpenger. Jeg må understreke at han ikke var en av de som misbrukte vennskapet  vårt med å utnytte en hvit europeer for å få penger. Min hjelp var en stor ydmykelse for han, men han var dog takknemlig og så på det som en velsignelse. Når han fikk hjelp viste Oswald for meg en stor og sunn fornuft. Han kjøpte inn matvarer som kunne holde i flere måneder, f.eks olje til steking og flere kilo maismel. Samtidig satte han av en slant slik at han kunne ha det for nødstilfeller eller til en senere anledning.

Nå er det bare et par måneder igjen av studiet til Oswald. Det er selvsagt en stor glede for han, men det er også en veldig usikker periode som er i vente. Zambia er et korrupt land, noe som blant annet gjør det vanskelig for en utdannet lærer å få seg jobb. I mange tilfeller trenger du penger og/eller kontakter, og gjerne tilby seksuelle tjenester for å få jobb (sistnevnt er spesielt for kvinner). For Oswald tar sponsorpengene slutt og han står da på helt egne bein.

For meg er det ingen tvil om at at Oswald på en eller annen måte vil få hverdagen til å gå, det har han tross alt fått til i snart tre år som student. Men jeg vet at han er bekymret, redd og stresset for hvordan han skal få til å skaffe seg mat på bordet og tak over hodet, og generelt takle hverdagen. Jeg vet også at han jobber ekstremt hardt, og vil aldri gi opp og havne på feil spor. Men det kommer til å bli tøft for han, og jeg er redd for min venn. Jeg vil så gjerne gjøre hverdagen bare litt enklere for han. Jeg vil kunne støtte han på veien han har videre. Jeg vil at han skal få til å skaffe seg en jobb i stedet for å bruke tiden på å overleve.

Spleisen vil støtte Oswalds hverdag. Det vil dekke primærbehovene hans så lenge det rekker, og kanskje det kan gjøre at han klarer å skaffe seg en fast inntekt på sikt.

All hjelp er god hjelp!

Jeg håper dere ønsker å bidra med litt spleis slik at Oswald skal få senke skuldrene (litt), spise og sove godt, for det er det ingen tvil om at han fortjener.

Jeg vil for evig være takknemlig for deres hjelp!