Distance means nothing when someone means everything.

Dette sitter så langt langt inne, men det er vår absolutt siste utvei.

Marquis blir sendt ut av Norge mot sin vilje den 11 oktober 2019.
Vi fikk avslag på søknaden om familiegjenforening til tross for at vi nå har bodd sammen i Norge i 1 1/2 år, vært gift i over 2 år og har en sønn sammen, Noah Mason på 1 1/2 år. Han er også stefar til mine to andre skatter.

Vi sitter fortsatt med lån etter sist familiegjenforenings søknad, vi har ikke penger til flybillett hjem til Dominikanske Republikk for han, han må starte på nytt i hjemlandet sitt, og jeg her med tre barn i Norge alene. Vi har ikke midler til å besøke han, eller til en ny søknadsprosess da dette koster mye.

:sparkles:Jeg skal gjøre vår kjærlighets historien så kort jeg kan.

Vi møttes i Den dominikanske da jeg var på ferie i begynnelsen av 2015.
Vi holdt kontakten og jeg reiste ned igjen etter 9 mnd. Forlovet oss. Giftet oss senere og har nå Noah Mason på 1 1/2 år.

Marquis på Skype under fødselen. :heart:️ Marquis på Skype under fødselen. :heart:️ 

Vi har drevet med papirmøllen i 4 år nå. Og det ser ut til at dette bare er begynnelsen.
Marquis kom til Norge på D-visum mai 2018, da Noah var 2 mnd.  D-visum vil si at du får komme og oppholde deg i Norge imens UDI behandler søknaden om familiegjenforening.
Dagen han kom var stor. Dette hadde vi ventet på i flere år.

Jobben min som jeg skulle tilbake til etter permisjonstiden gikk konkurs, og på akkurat det tidspunktet jeg var uten jobb behandlet UDI søknaden om familiegjenforening, og vi fikk avslag.
Vi sendte inn klage, og ventetiden var lang, men han fikk oppholde seg i Norge i påvente på svar fra UDI.
Jeg søkte jobber iherdig, gikk jobbsøkerkurs og ønsket så sårt å komme i jobb. Så fikk jeg tilbud om jobb av ei gammel venninne. Det vi alle trodde skulle være den store redningen.
Jeg jobbet tilnærmet 100% i den nye jobben. Sendte inn lønnslipper jevnlig, og ventet håpefulle på svar fra UDI.
Vi fikk avslag på klagen, og familiegjenforeningen.
De sendte nå saken iver til une, og det ble ny behandlingstid i saken. Også der fikk vi avslag.
Grunnlaget var at jeg ikke har 100% jobb i kontrakten. Selvom jeg har jobbet tilnærmet 100% siste mnd. Og vedlegg fra sjefen på at jeg kom til å jobbe som jeg har gjort fremover, og fylle en 80-100% stilling neste år, det hjalp ikke.
Marquis har også flere jobbtilbud som venter på han. Alt han vil og ønsker er å kunne jobbe og hjelpe til økonomisk i familien vår.
Men istede får vi avslag på avslag fordi jeg ikke har en 100% stilling på papiret.

Han fikk utreisedato 14 september men jeg fikk flyttet den til 4 oktober.  Jeg kontaktet jusbuss som hjalp oss ned å skrive en omgjøring på vedtaket.
Også på den fikk vi avslag.
De skrev også at det ikke har noe å si for Noah at pappaen må reise hjem, da det finnes så mye gode kommunikasjonsmuligheter over sosiale medier nå. :dizzy_face:
Han vil også miste språket sitt (spansk og engelsk) noe han er avhengig av for å kommunisere med familien fremover.

Alt vi vil er å få være sammen. Som familie. 

 Reglene er nødt til å endre seg, når Norge også endrer seg.
Isåfall flere unntak , og hensyn til privatliv.

Vi vet ikke når vi ses igjen.

Jeg må mulig finne meg en ny jobb som er kun på dagtid da jeg blir igjen med mine tre barn alene. Jeg må også ha 100% kontrakt, og kontrakten må ikke være på kun et år.
Jeg må også jobbe cacet år før vi kan søke igjen.
Kun familiegjenforening søknaden kostet 10500,- også er det masse annet rundt, pluss biletter osv.
 
Jeg skjønner ikke hvordan vi skal få det til økonomisk fremover da jeg heller ikke kan motta økonomisk sosialhjelp. Det er i regelverket at det må gå 12 mnd siden jeg har fått noe hjelp fra nav.

Familien til Marquis sitter også i Dominikanske og har ennå ikke fått møte barnebarnet sitt ennå.

Vi trenger sårt hjelp.
All hjelp mottas med stor takk.
Også tips, støtte og gode ord :heart:️

Vi har nå fått utsatt fristen til 11 oktober da bilettene har blitt veldig dyre etter Thomas C. gikk konkurs.  Pluss at det ble problemer med mellomlandinger uten visum.

Dette blir en trist dag for hele familien, spesielt våre søte små. Jeg og Marquis skal alltids klare oss men vi kjemper nå med nebb og klør så vi alle kan være under samme tak igjen og for barna som blir veldig forvirret og lei seg i en situasjon som denne.

Mvh Christina Chanel Sæbø Jaucis og Marquis Toribio Perez

Legger ved kjærlighets historien vår som min kjæreste søster så fint skrev :

Today I want to share a TRUE LOVE STORY with you all!:heart:️

Once upon a time, a couple years ago, I randomly won this competition from Coca-Cola; 30.000 NOK to travel wherever I wanted! But where to go? And who to bring with me? Was there something life had taught me, it is not about where you travel but who you travel with. So, there was no doubt…. my big sister-and very best friend had an unusual present waiting for her under the Christmas tree that year; a 2-weeks trip to paradise. The final destination was quite random, I wanted to bring you to a place where we could enjoy a piña-colada and watch some beautiful sunsets together, swim in crystal blue water, have endless riding trips along the white-sanded beaches, go on boat trips, dance and sing to rhythmic music all night long and just appreciating each other’s company. So, our travel ended up in the Dominican Republic. What an amazing trip I will never forget! And most surprisingly- Who would ever know you would meet your future husband there?

The following years you fell more and more in love with each other. You even went back for him, a few times actually, all by yourself. I can honestly say, I do not know anyone who´s braver than you! And to witness how much you have been fighting for this love- is so admiring. Long days, and lonely nights, hard work, pain, distance, lack of sleep, endless talks on the phone…You are a living proof that true love really exists. Two separated hearts who want to spend the rest of their lives with each other’s and make it happen! Finding that soulmate, getting married, becoming a family, creating the most beautiful little boy, Noah Mason. Your story and your relationship is such an inspiration! You never gave up on each other even though your situations weren’t ideal at all. You knew it. Time, distance, nothing could separate you. Because you knew. It was right, it was real. And when love is real, it finds a way. I believe the longer you wait for something, the more you´ll appreciate it when you get it. If you can love, trust, respect, and support each other from distance then you´ll be unstoppable once you´re physically together. Today was THE day. Finally, reunited as a complete family! YOU DID IT!!!!
If this isn’t true love, then please tell me what is.
:heart:️