Jeg har driti meg ut og katten min kan hverken drite eller tisse!

Første februar var dagen livet mitt skulle starte på nye vis, 27 år er vel bedre sent enn aldri? Jeg hadde endelig kjæreste, katt og opparbeidet meg en såkaldt «buffer» for bruk til fremtiden vår. Istedet må jeg ut med nesten 70k for å redde katten min fra en smertefull død. (- Og den smerteløse versjonen!)

Jeg vil heller ha det vondt i lommeboka enn i hjertet.

Ett akuttbesøk hos veterinær søndag kveld med min kjære Diesel svidde i lommen, men jeg visste ikke at det kunne bli SÅ mye verre. Diesel hadde dryppet rundt omkring i leiligheten og virket som at han hadde det vondt. Det viser seg at han ikke får til å tisse. Ved sjekk er det alt fra masse blod, krystaller og bakterier. Alle av disse kan ha vært syndebukken. Dagen etter blir avlivning satt på bordet av tre ulike veterinærer over telefon med tanke på den økonomiske belastningen, for det er snakk om urinveisinfeksjon/ urinstopp som tydeligvis er livsfarlig og mulig livslang utfordring spesielt for hannkatter. (Nå vet dere det!)

Til slutt finner man en stor urinstein som må opereres bort. Det som startet med 13.700nok i håp om at en spesialdiett ut livet hans var største delen av løsningen, ble til urin/blodprøver, tre døgn med overvåkning av kateter + medisiner og nå operasjon.

Summen ender oppimot 70.000nok. 

Nei, jeg hadde ikke forsikring. 

Som sagt, jeg har dritet meg ut. Jeg kan ingenting om forsikring og familiedyrene hadde heller aldri det. Det var liksom nå jeg skulle finne ut av slikt.

Diesel var estimert til å være 2 år gammel da jeg tok ham inn som fosterkatt; skitten og redd. Etter 4 måneder kom han endelig frem fra under badekaret og har siden opparbeidet seg til å være tidenes oppmerksomssyke, tullete koseklump og er ikke en gang redd for støvsugeren lenger.

Nå er han 3 år og 8 måneder og min baby. Alt for ung til å dø mener jeg, så jeg har gitt alt jeg har og mer, inkludert sparegrisen.

Det føles feil å spørre om hjelp, når det oppleves som min feil og noe jeg bør løse selv. Jeg spør likevel i et ønske om å ikke måtte spise flattbrød resten av livet, men heller i håp om god karma for meg og min gode gutt<3

Tusen hjertelig for uansett hva du sender vår vei, om det så kun er gode tanker.