Mange kjenner til de fire jentene på Gaza som gjennom mer enn et åt nå har fått hjelp til å overleve via innsamlede penger her på spleis. Familien består av mor, far og fire jenter. Faren i familien er skadd i foten etter hjemmet deres ble bombet, og det har derfor vært fysisk utfordrende hver gang de blir beordret å pakke sammen å komme seg av gårde - og nå den senere tid - å løpe etter nødhjelp enten om den kommer fra himmelen, eller om han skulle ha våget seg ned til de dødelige utleveringsstasjonene for å kjempe om maten der. Maten disse jentene får spise må kjøpes for penger.

Minstejenta er bare to år gammel og kjenner bare til dette livet på flukt. Eldstejenta er ni, og husker godt hvordan livet skal være. Vi hadde et vakkert liv, bruker pappaen å fortelle. De hadde et lite hus, og drømte om å flytte til Tyrkia der han hadde fått seg en god jobb og et godt sted å bo. De jobbet mot det målet når pappa var hjemme på Gaza for å besøke den nye babyen og resten av jentene. Håpet om å starte et nytt liv et annet sted er det de kjemper for å beholde.

Situasjonen på Gaza er et mareritt som pågår og pågår, og når vi har trodd at det ikke kan bli verre, blir det akkurat det. Innimellom finnes det likevel øyeblikk av glede, og når sulten dominerer er det å kunne få en matbit det som betyr noe. Forsidebildet denne gangen er tatt i fjor sommer. Jentene hadde opplevd å få hjelp flere ganger da, og denne gangen hadde de fått et nytt telt etter å ha vært nødt til å sove ute en stund. Hjelpen fra oss gir også håp, og bildet viser et øyeblikk der de hadde troen på at det snart ville ta slutt.