COVID-19 viruset herjer her i Norge og andre steder i verden. I 2014 skjedde det en tragedie i Nord-Irak, når Islamsk Stat (IS) angrep Yazidi-landsbyer og tvang dem på flukt. Flere tusen ble drept på bestialsk vis, og andre tusener ble tatt til fange. Historiene som har kommet ut etter 2014 er helt skrekkelige. 

Mitt navn er Raymond Monsen Kristiansen. Jeg er en vanlig norsk borger. Men jeg har bursdag den 22. Mars, og da fyller jeg 42 år. Dette er mitt favoritt-tall, så da tenker jeg å gjøre noe som virkelig rører ved hjerteroten min: Jeg vil gi håp til noen av de Yazidiene som lever i flyktningeleirer i Nord-Irak. 

Jeg liker det konkrete, så jeg har valgt ut en leir: Sheikan. Dette er en leir som ligger midt i Yazidiene sitt område. 

Jeg har i denne leiren, via en bekjent jeg har som selv bor i denne leiren, fått kontakt med 5 familier. Disse familiene har delt litt av sine egne liv, og det er familier som jeg da velger å støtte her. 

De 5 familiene vil være våre guider til et annet liv, i en annen region, i de neste månedene. Vi vil interagere, og vi vil motta bildedagbok-elementer. Kanskje via disse 5 familiene kan vi bli kjent med andre i denne leiren. Og de kan bli kjent med flere fra oss. Her i Norge. Vi, med vår COVID-19 frykt, våre medborgere som kjøper all toalettpapiret, med vår rikdom og våre muligheter, men også våre begrensninger.

Dette er altså min bursdagsfeiring. Jeg får ikke hatt noen bursdagsfeiring fysisk, men kanskje vi sammen kan feire livet litt ved å gi håp til Yazidiene som bor i teltene i Nord-Irak. 

(Bilde av Dakhil Jano, collage-bearbeidet av Monica Rong, takk til begge!)