LukkVi bruker informasjonskapsler for å forbedre brukeropplevelsen. Les mer om personvern på Spleis eller finn lenken igjen i bunnen av siden.
Prosjektbilde for Bakeriet i Kabelvåg lenge leve! Eller?

Bakeriet i Kabelvåg lenge leve! Eller?

alle pengene som samles inn går til å sikre driften i bakeriet. vi skulle gjerne tilbudt å "kjøpe" ulike pakker ved siden av ren pengestøtte,men slike pakker måtte vi ha betalt moms på og formålet vårt var ikke først og fremst å støtte skatteetaten ;)

vi – det er matteknologen Stian fra Trøndelag og bakeren Lisa fra Sør-Tyskland – kom ved tilfeldigheter til Kabelvåg i 2015.  

Og der sto det et fint lite lokale tomt og ba om å bli forvandlet til det nye «bakeriet i Kabelvåg»  :blush: 

… det ble altfor mye som skulle fortelles om, fra planlegging og mindre til større begivenheter underveis, sørgelige og gledelige - så herfra hopper vi rett til år 2020. hvis du er av den nysgjerrige typen og har tid, lyst og anledning til å lese litt mer av historien, så står den lengre ned i full lengde :blush:

Da vi kom inn i driftsåret 2020 skjønte vi fort, at vi var nødt til å ta noen grep for å rekke å komme oss over våren og inn i sommersesongen. Mars måneden, ellers en av de beste på våren, startet allerede ganske labert og mens vi enda brygget på et opplegg for å løse floka, kom Coronaviruset. 

Myndighetene har – endelig! – satt i gang strenge tiltak, som for oss fort kan bli til kroken på døra. Turistene, som ellers står for den største omsetningen vår, får ikke komme hit lenger, markeder som ellers berger oss over lavsesong og tunge perioder ble avlyst og alle planer hvordan den vanskelige tida til sesongstart skulle overleves, forsvant i løse lufta.

Så da står vi nå, på den foreløpige slutten av en fem år lang, krevende, spennende og begivenhetsrik reise som har ført oss til ukjente steder og har vist oss mye vi ikke kjente fra før. Vi har blitt kjent med mange fine mennesker og har møtt på nye utfordringer nesten hver dag. 

Vi har jobbet utallige timer, tatt ut minimalt med lønn og satt til side både fritid og familieliv fordi vi ønsket å skape en fin plass for de mange. Et lite møtested i en liten bygd, ute i havgapet. Et tilbud om god lokalmat, små konserter og fengende foredrag. Et bevis på at det går an å bake ordentlige brødvarer som holder skikkelig høy kvalitet, laget av norsk mel og mest mulig lokale råvarer. 

Og skapt, det har vi så det holder! Vi er utrolig stolt av det vi har fått til, ikke minst over å ha holdt oppstarts-løftet vårt om å stå på i minst fem år, fordi vi er av den oppfatningen at det er den tida som trengs for å kunne si noe om lønnsomheten av en bedrift. 

Vi er veldig takknemlig for all hjelpen vi har fått, kjempeglad for å ha så utrolig lojale og trofaste stamkunder og vi er ytterst lei oss for å ikke ha fått skuta i havna til rett tid og på egen hånd. 

Men alt håp er ikke ute, vi har rådført oss med fagfolk som forsikrer oss om at bedriften i grunnen er lønnsom og sliter kun pga en del feil vi gjorde i starten og som har forfulgt oss gjennom alle år. Vi ville ikke prøvd å slite oss ut videre på dette, hvis vi ikke var sikre på at dette var en plass som har kommet for å bli! 

Og derfor, til tross for at dette føles som det skumleste vi har gjort noensinne, vil vi nå bare hoppe i det og be dere alle om hjelp: 

vi trenger et felles løft for å berge bakeriet i Kabelvåg, en felles dugnad for å komme oss over vinter-kneika og inn i sommeren 2020. 

Som det sies så fint: alle monner drar! Og vi håper inderlig at alle våre venner, følgere og tilhengere fra fjern og nær vil bidra med en mindre eller større slant, for å forvandle ønsket til realitet:

Bakeriet lenge leve!!


* * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * 

 og her er den lengre historien, for deg som er litt nysgjerrig på hvem vi er og vil lese om litt av det vi har opplevd de siste fem år :) 

For  ganske nøyaktig fem år siden begynte vi å bygge opp hjertebarnet: det ble målt og vurdert, diskutert og tegnet. Etter hvert ble ord til handling, taklekter ble limt sammen, høvlet og slipt for så å bli til både disk og hylle, forkledning rundt produksjon og brødreol.

Vi reiste rundt for å finne møller som produserer norsk økologisk mel og grossister som selger økologiske rå- og dagligvarer.

Kvalitetsutstyret ble søkt opp stykk for stykk på bruktmarked i Tyskland, og mens kontainerne var på vei begynte tørrlageret og oppvasksonen å ta form.

Lite skjønte vi hvor stort prosjekt vi hadde satt i gang, men fikk en anelse da vi plutselig ble (gjort) oppmerksom på at strømmen som var i lokalet ikke var nok til å drive mer enn ENTEN eltemaskin, ELLER bollemaskin ELLER kjevlemaskin. For ikke å snakke om ovn … 

Da var det bare å ta fatt i telefon og prøve å ordne opp i ting! En 400V trafo fås ikke kjøpt på kort varsel i butikken, for å si det sånn! Men elektrikerne stilte opp og dro kabler gjennom lokalet, tykk som Lisa sin underarm, og så fant også denne problemstillingen en gledelig avslutning. Bare plantegningen var plutselig lettere ubrukbar, siden trafoen har ca. mål til en vanlig kommode og tok opp hele plassen som i utgangspunktet hadde vært tiltenkt vaskemaskin …

Og så kom - etter en del frem og tilbake med tollvesenet - det etterlengtete utstyret fra Tyskland! 

En Manitou samt sjåfør ble hyret inn (en av de smartere valgene våre btw :D) og måling, overveiing og diskusjon begynte på nytt: hvordan få inn maskinene, når dørene er altfor smale? Så klart: bare å ta ut et vindu samt karm, for så å ha rause 52 mm klaring for å få gjennom 1,5 tonn ovn :O 

Men sjåføren var en utrolig flink og rolig utgave av «generasjon T» (=>Tetris :wink:) og fikk alt i varmen på null niks! En flittig vennegjeng satte alle maskiner på plass inne i stua, og slapp dermed noe vekttrening de nærmeste dagene …

Også, eendelig, var det på tide å begynne med nedvasking og prøvebaking, det vi hadde mest lyst på!

Alle som har startet bedrift selv, vet at ting tar mye lengre tid enn planlagt og forventet, selv om man har gitt seg selv rause tidsrammer. Samme skjedde her i huset, vi startet oppussing rundt 1.april 2015 og satset på å åpne mellom 17. mai og Kabelvågmarkedet i midten av juni. Men ikke før juli kom, hadde vi alt så vidt på stell at vi turte å åpne dørene for publikum – og publikummet strømte til fra dag én!

Det ble en kort og heftig sommersesong, med en kjempebratt læringskurve fra 0 til 150. Før vi fikk sjansen til å samle tankene var sommeren slutt og høsten kom. 

I september, da roen begynte å senke seg sakte over bedriften og vi akkurat skulle å puste ut ble familien rammet av en dramatisk ulykke: én av våre gutter falt i et bål og pådro seg store andre- og tredjegrads forbrenninger i ansiktet. Det ble hentet både helikopter med et fantastisk redningsteam om bord og ambulansefly, som til slutt tok ulykkesfuggelen samt bakeren med til Bergen. 

Denne krisen traff oss hardt, men viste samtidig at vi er ganske så fleksible: dagen etter innleggelse, mens gutten lå i dypeste morfinsøvnet, gikk tiden til å gi veiledning over telefon. Oppskrifter, eltingstider, deighvile og -temperaturer som hadde blitt utviklet og finjustert gjennom hele sommeren, ble formidlet og skrevet ned. 

Og allerede dagen etter åpnet Stian butikken igjen, med et bare noe mindre sortiment! Han holdt dørene åpent også i tiden etter med god hjelp av familien og etter ti dager behandling på høyeste nivå i Bergen fikk pasienten og mor dra hjem igjen. Men sjokket satt dypt, bakeren måtte ta seg noen uker fri for å komme seg til hektene og Stian sto på og bakte, solgte og vasket døgnet rundt. 

Men så slo høsten inn for fult, lyset ble mindre og mindre og kundene gikk i dvale. Etterhvert fikk vi laget avtaler med ulike velferdsorganisasjoner og dyreeiere om å få gitt bort brød og rundstykker som ikke var solgt om kvelden, og dermed forsvant utover høsten og vinteren alt vi hadde tjent på sommeren - og litt mer - så å si i dunken. 

Vi kjente det svi mer og mer, at det meste av arbeid og råvarer ble spilt til ingen nytte, også betalte vi i dyre dommer for noen feil vi greide å lage ifb med regnskapet. Men snille og tålmodige huseiere og leverandører hjalp oss å komme oss gjennom denne første mørke perioden.

* * *

Våren 2016 kom og vi fikk besøk fra 

selveste bakermesteren bestefar Georg fra Tyskland <3! 

han ga sortimentet vårt et skikkelig løft og kundene fra Reine til Tromsø takker han den dag i dag for å få kjøpt italiensk landbrød etter hans oppskrift :D

Sent på våren fikk vi også drømmen vår oppfylt om å få et stort vindu rundt bakebenken, slik at vi endelig kunne åpne gjennomgangen til både mix-kiosken og kundetoalett! Dermed ble det også stor utvidelse av dagligvaresortimentet og sommeren ble en stor suksess.  

Vi var mye bedre rustet den gangen og hadde med oss de samme familiemedlemmer som året før som flittige hjelpere, samt et par flotte vikarer. 

Og vi hadde fått en ny butikk som nærmeste nabo, med kafeservering, pynt og klær, bilder og fine håndvesker. Dette var en ekte glede, etter at den fantastiske sushi-baren på andre sida av gata hadde gitt opp rett før sommeren! Nå fikk vi tilbake følelsen av: sammen løfter vi plassen! :D  

Men høsten kom med mørket igjen, omsetningen gikk i kjelleren og svinnet spiste opp alt vi hadde tjent på sommeren. Og nok en gang fikk vi både huseiere og leverandører med på laget for å komme oss over vinteren. 

Nå skjønte vi også at vi var nødt til å skrenke inn åpningstider for å få ned svinnet og at vi er best på baking og salg, og dårligst på fakturering og regnskap. Slik nådde vi med nød og neppe våren med etterhvert sesongoppstart og fikk fortsette nok ett år. For en lettelse det var!!

* * *

Under  studieturen til Tyskland i januar 2017 ble vi

 intervjuet av en sørtysk avis som skrev en fin og varm artikkel og det var mange som la ferieturen sin innom Kabelvåg for å besøke oss, hilse på og komme med små gaver. Også deltakerne i Baltic Sea circle rallyen er en trofast kundegruppe siden den gangen :blush: 

Vi fikk oppusset oppvasksonen med både sluk og fliser og dermed mulighet til å utvide smørebenken inn i produksjonen og sommeren gikk som smurt deretter, vi opplevde en masse hyggelig og lite motgang. Men så … du vet … høst og vinter da …

* * *

2018 startet som årene før, med «sommerferie» i januar og ytterst anstrengt økonomi, som – sammen med den lave omsetningen vinteren medførte –også begynte på alvor å tære på selvtilliten og nervene. Likevel skrapte vi sammen alt vi hadde igjen av motivasjon, mot og idéer og startet planlegging av året. Vi satset på nærmeste familie som medhjelpere igjen og våren gikk til med prøvebaking og utvikling av nye oppskrifter. 

Vi fikk besøk av både tyske og franske grupper av skiturister, som viste seg begeistret over frokosttilbudet, skrev fine omtaler og utfordret oss på å lage litt mere forskjellig varmmat. Og som om dette hadde ryktes, fikk vi rett etterpå forespørsel om catering til en større gruppe som skulle være i Lofoten for å lage film i to uker på sommeren – for et kult oppdrag! Først nå skjønte vi at vi ikke bare kan å bake, men er sabla flinke til å lage mat også – til både kjøtetere, veganere og glutenintolerante :blush: 



så da tryllet vi frem like godt en meny til alle gjester, med både suppe, hjemmelagete linseburgere, grillete panini og vekslende små middagsretter. Etter å ha brukt bare vanlig husholdnigskjøleskap i tre år så fikk vi nå vårt første, ekte, store produksjonskjøleskap som tar opp hele bakebrett og gjør det endelig mulig å produsere langtidshevete deiger på en grei måte! Hurra for en fest :D nå begynte vi virkelig å glede oss til storproduksjon! 

Våren gikk mot sommeren, omsetning tok seg sakte sakte opp og Kabelvågmarkedet sto for døren. Helgen med de mange gjester fra fjern og nær, helgen som for oss, som så mange andre rundtomkring, er én av de viktigste helgene gjennom året, den som betyr oppstart til sesongen og slutten på tørketida. 

Motivasjonen var på sitt høyeste og spenningen hvordan vi skulle klare å få gjort unna produksjonen med det betydelig utvidete sortimentet i år steg fra dag til dag. 

Men så, mandag ettermiddag i markedsuka, midt under møtet om oppgavefordeling til den store produksjonen, skjedde det som ikke skal skje, kom den telefonen som aldri kommer til å bli glemt. 

Guttene i huset hadde fått fri ut ettermiddagen og skulle på fisketur. Yngstemann på 16 år skled på berget, ramlet og falt 7m ned og rett på hodet. Greide i fallet å holde seg litt for, knakk begge håndleddene, svimte av og falt ut i havet. Han ble hentet opp umiddelbart av sin snartenkte og godt trente storebror, som hoppet uti og fikk gutten på land. Ambulansen hastet han til Gravdal, men med hjerneblødningen bar det straks videre til Tromsø. 

Pasienten fikk «ligge på» i SeaKing, mens vi voksne kom kjørende etter med bil, med hjertet i halsen og fingre og tær i kryss. 

Bakeriet, Kabelvågmarkedet og leveringer var glemt og det ble noen tunge og lange dager, med operasjon og begge armer i gips. Men spesielt frykten for at hjerneblødningen skulle forverres og takknemligheten over det fantastiske helsevesenet vi er så heldige å få hjelp av når vi trenger det, har satt seg fast i minnet vårt! 

Det viste seg dog, at smidighet og gode reflekser kan bidra til å berge liv – for allerede torsdag kveld fikk vi grønt lys til å dra hjem igjen! Nå med en gutt som hadde skiftet status fra «sommerhjelp på bakeriet» til «midlertidig pleietrengende pasient hjemme» og fylt å vill glede over hvor fantastisk heldige vi var <3 <3 <3

Kl 23 den kvelden, etter seks timers kjøring hev vi oss altså rett over produksjonen og blandet, rørte, eltet, kjevlet, formet og snurret for harde livet til lørdagens store fest. 

Alt hadde gått bra til slutt, også denne gangen! <3 

Men vi hadde fått oss et heftig trøkk, som satte sine spor og virket i mange måneder fremover. Og enda vi prøvde så godt vi kunne, kjente vi at vi ikke klarte å holde farten like ubekymret som tidligere somrer. 

Det ble mye krangling og ugreie i huset og vi fant ut at skulle vi lykkes med bakeriet fremover, så måtte vi ha hver vår egen plass å bo. 

Det var et nederlag på mange måter, vi hadde jo drømt om å ha dette som hjertebarnet vårt, og så skulle det gå så galt? 

Samtidig var det veldig oppløftende å se hva vi hadde klart, til tross for alle utfordringer og hindringer, noe som også andre hadde lagt merke til:

 vi var blitt nominert til matprisen 2018!

 så midt i sorgen fant vi også mye grunn til å være stolte av oss selv også! Og med disse følelser gikk vi inn i nok en mørk og lang vinter, for å samle krefter til en ny vår.

* * *

Og vår ble det også i 2019! Vi kjente på presset og begynte å ruge på idéen om å lage en spleis for første gang på alvor nå. Men det sitter nok langt inne å skulle be om penger uten å direkte «selge et produkt» som kan leveres over disk …

Et lykketreff sørget for at vi fikk leie en liten kiosk i Henningsvær, som ligger veldig godt til ift å være et lite utsalg for bakervarer. 

Bare at den var sørgelig nedslitt og det som var planlagt å være en oppussing endte etter hvert med å bli en full sanering som tok så å si hele våren og ble ikke ferdig før langt ut i juni. 

Den kostet utrolig mye arbeid og krefter, så sesongen ble startet på litt lavgir men det ville jo bli mye lettere til neste år da.

 Også kundene strømte på tidlig på året, vi hadde det flotte store kjøleskapet som har vist seg å virke underverker mtp effektiviteten. 

Utover det fikk vi lånt en fantastisk fin, stor kjøledisk fra en vidunderlig ildsjel i nærområde <3 Dermed fikk vi plutselig mulighet til å omsider oppfylle drømmen vi hadde helt fra starten, om å få selge lokal produserte ferskvarer: ekte bratwurst, hjortesalami, bacon fra utegris og kjøttkaker, alt alet frem, slaktet og videreforedlet i Lofoten; masse forskjellige oster, laget av både geit- og kumelk fra gårdene på Vestvågøy samt hvalkjøtt og fiskekaker som ble produsert i Kabelvåg. 

Disse varene ble en stor suksess blant både tilreisende og lokalbefolkning, utsalget i Henningsvær tok helt av også satset vi på å få båten i land på egen hånd. 

Familien hjalp til også i år, ingen ulykke skjedde og denne sommeren var nok den beste vi hadde hittil! Men vi var langt i fra målet om å gå inn i vinteren med en buffer som kunne få oss gjennom den mørke tiden og i oktober kom sjokket: 

nabolokalet, som har vært et helt utrolig fint og kjærkomment tilskudd til Kabelvågs uteliv, ble lagt ned! Dette traff oss hardt, enda mange mente vi skulle være glad for mindre konkurranse. Men tvert imot: vi er av den overbevisningen at konkurranse er kjempeviktig for å lykkes, det trekker folk og driver en plass opp og frem. Dessuten er damen som drev nabocaféen nok en av de dyktigste og ivrigste driverne vi har blitt kjent med! Så dette tok virkelig hardt i motivasjonen for å fortsette selv, i tillegg til at vi nok en gang ble spist opp av utgiftene og manglende inntekt.

Da vi gikk inn i driftsåret 2020 skjønte vi dermed fort, at vi var nødt til å ta noen grep for å rekke å komme oss over våren og inn i sesongen. Vi skulle gjerne åpnet kiosken i Henningsvær allerede til skrei-fiske, men manglet både bil og vikar. 

Mars måneden, ellers en av de beste på våren, startet allerede ganske labert og mens vi enda brygget på et opplegg for å løse floka, kom Coronaviruset og knakk den helt.

Myndighetene har – endelig – satt i gang strenge tiltak, som for oss fort kan bli til kroken på døra. Turistene, som ellers står for den største omsetningen vår, får ikke komme hit lenger, markeder som ellers berger oss over lavsesong og tunge perioder ble avlyst og alle planer hvordan den vanskelige tida til sesongstart skulle overleves, forsvant i løse lufta.

Så da står vi nå, på den foreløpige slutten av en fem år lang, krevende, spennende og begivenhetsrik reise som har ført oss til ukjente steder og har vist oss mye vi ikke kjente fra før. Vi har blitt kjent med mange fine mennesker og har møtt på nye utfordringer nesten hver dag. 

Vi har jobbet utallige timer, tatt ut minimalt med lønn og satt til side både fritid og familieliv fordi vi ønsket å skape en fin plass for de mange. Et lite møtested i en liten bygd, ute i havgapet. Et tilbud om god lokalmat, små konserter og fengende foredrag. Et bevis på at det går an å bake ordentlige brødvarer som holder skikkelig høy kvalitet, laget av norsk mel og mest mulig lokale råvarer. 

Og skapt, det har vi så det holder! Vi er utrolig stolt av det vi har fått til, ikke minst over å ha holdt oppstarts-løftet vårt om å stå på i minst fem år, fordi vi er av den oppfatningen at det er den tida som trengs for å kunne si noe om lønnsomheten av en bedrift. 

Vi er veldig takknemlig for all hjelpen vi har fått, kjempeglad for å ha så utrolig lojale og trofaste stamkunder og vi er ytterst lei oss for å ikke ha fått skuta i havna til rett tid og på egen hånd. 

Men alt håp er ikke ute, vi har rådført oss med fagfolk som forsikrer oss om at bedriften i grunnen er lønnsom og sliter kun pga en del feil vi gjorde i starten og som har forfulgt oss gjennom alle år. Vi ville ikke prøvd å slite oss ut videre på dette, hvis vi ikke var sikre på at dette var en plass som har kommet for å bli! 

Og derfor, til tross for at dette føles som det skumleste vi har gjort noensinne, vil vi nå bare hoppe i det og be dere alle om hjelp: 

vi trenger et felles løft for å berge bakeriet i Kabelvåg, en felles dugnad for å komme oss over vinter-kneika og inn i sommeren 2020. 

Som det sies så fint: alle monner drar! Og vi håper inderlig at alle våre venner, følgere og tilhengere fra fjern og nær vil bidra med en mindre eller større slant, for å forvandle ønsket til realitet:

Bakeriet lenge leve!!

Bakeriet i Kabelvåg lenge leve! Eller?

47 070 kroner innsamlet

135 givere
Avsluttet 21.06.2020
39% av 120 000 kr
BAKERI UNSELD AS mottar pengene
Avsluttet
Del innsamlingen
Facebook
Twitter
Plakat
Lagre bildet på telefonen din og last bildet opp på Instagram som et vanlig innlegg eller i story.
Skriv ut en plakat og heng den opp i ditt nabolag eller legg den i naboenes postkasse.
Skriv ut QR-koden og vis den frem til potensielle givere slik at det blir enklere for dem å gi.
BAKERI UNSELD AS er ansvarlig for innholdet i denne innsamlingen og for at pengene går til angitt formål. Mistanke om brudd på våre vilkår? Rapporter den til oss.

Se hva andre spleiser på 🙌

Tenker du på å lage en spleis til noe du brenner for? Vi har samlet et knippe inspirerende spleiser!
Se flere spleiser vi heier på

Uuups! Du bruker en utdatert nettleser.

Med nettleseren du nå bruker vil spleis.no ikke kunne brukes skikkelig. Men fortvil ikke! Du har flere muligheter;

  1. Bytt til en annen nettleser, for eksempel Google Chrome
  2. Fortsett på mobiltelefonen, bare skriv inn adressen:
  3. Lukk denne boksen, og fortsett på eget ansvar

×