Jeg regner med at velferdstaten Norge kommer med løsninger hva gjelder livsopphold og de månedlige fakturaene i løpet av uka som kommer. Men jeg har altså en del gjeld som tynger meg og som jeg garantert ikke vil få nok til å dekke inn. 

-Etter flere spark i ræva fra mine følgere, velger jeg å oprette en spleis, ser jeg at noe som helst vil gå i overskudd vil jeg donere pengene videre til andre som er i samme situasjon som meg selv, Å DRIVE ENK i Korona tider. 

**Viser til mitt blogg innlegg på tallatroll.blogg.no

Kjære VELFERDSTATEN Norge

I disse Korona tider… Finner jeg det høyst nødvendig å ta opp et tema som er rimelig TABU for folk flest, men allikevel en stor faktor i livet til de aller fleste, nemlig gjeld. Alle har det , om det er huslån, billån, studiegjeld, forbrukslån eller kredittkort.. Jeg ønsker å bruke den stemmen jeg har, og håper jeg kan nå ut med den! på samme tid håper jeg at alle de som står i samme situasjon som meg selv, finner litt trøst i å vite at de ikke står alene.

Som de fleste vet, driver jeg et enkeltpersons foretak, altså selvstendig næringsdrivende. –Bohemen Tattoo

Til vanlig går mitt foretak veldig bra, jeg har stort potensiale og tjener så jeg klarer meg bra OG får betjent det jeg skal. Så lenge jeg får jobbet da……

Jeg har vært ung, jeg har driti meg ut, jeg har vært ung voksen og driti meg ut litt til. Det vil si: JEG HAR GJELD!

Som normalt sett ikke er det største problem, så lenge jeg kan jobbe, får jeg betjent det. Jeg har avtaler med mine kreditorer på faste summer hver måned, og at jeg kan betale ekstra når jeg har mulighet til det.

I Januar 2019 føda jeg ei litta jente, økonomisk sett hadde jeg ikke satt av mye til permisjon men nok til at jeg skulle klare det hvis jeg kunne begynne å jobbe litt kvelder fra Mars måned, men på grunn av ting i privatlivet fikk jeg ikke begynt å jobbe ordentlig før i August, da kan dere tenke dere jeg lå ganske langt bakpå med diverse?! Noen var villige til å forhandle og utsette, ha rentefrie måneder osv. Mens noen satt seg skikkelig på bakbeina og sendte til namsmann og ga meg kredittanmerkninger.

Jeg har siden August prøvd å prioritere i riktig rekkefølge, betalt flere tusener og kommet meg ganske greit i orden igjen, men ikke helt.

Tross at jeg lever med en kronisk sykdom, Adenomyose og at jeg i høst fikk et brudd i foten, og nå ligger jeg her med streptokokker, så kan jeg si at flaksen ikke har vært på min side.

Jeg har 3 barn å forsørge, som går både på skole og i barnehage. Det vil si noen med bleie budsjett og noen med andre behov. Det som er flaks er at de alle er jenter og kan arve det meste etter hverandre, og jeg er flink til å ta vare på alt som er brukenes til nestemann.

Nå i midten, mot slutten av Februar oppstod det nok en familiær situasjon som gjorde at jeg ble stuck hjemme med barna og ikke fikk jobbet, hun minste har astma og har vært og er enda mye og ofte syk, så det endte da med at jeg ikke fikk brukt barnehageplassen jeg har 3 dager i uken.

Det vil si, kjære dere.. At jeg ikke har jobbet siden 20 Februar, det bittelille jeg hadde på konto, har gått til mat, bleier og husholdning.

….Kontoen min er altså rimelig skrapet nå, og jeg har ubetalte regninger fra Februar og nå også Mars som ikke jeg kommer ajour. I tillegg har jeg mine herlige kreditorer hengende på nakken, som ikke alle har medmenneskelig forståelse for situasjonen. Jeg skulle begynne å jobbe igjen i morgen (Mandag 16 Mars) og kjøre et skikkelig hardkjør ut måneden, for å få komme meg i havn økonomisk.

Heldigvis har jeg en stor og god kundekrets, og lange ventelister, så jeg kan alltids skaffe kunder på kort varsel.

MEN SÅ SKJEDDE DET! Korona viruset blir en stor realitet her i landet, og vi tar viktige grep. Som også da betyr at min butikk må være stengt i første omgang fram til 9 April, jeg vil jo tro det blir lenger… Det er harde tider for oss som driver ENK, jeg ser ikke helt hvordan endene skal møtes. Det er en ufattelig fortvilende situasjon. Særlig når jeg allerede er i en prosess hvor jeg prøver å rydde opp etter 2019, og samtidig ikke har fått jobbet siden 20 Februar nå.

Staten sier at de skal komme opp med en krisepakke til oss som har ENK, jeg håper det blir noe som kan fungere. Men jeg tviler på at den kommer til å dekke noe mer enn mat, husholdning, husleie/huslån, strøm og forsikringer. Det vil si at alle mine kreditorer ikke får noe, og at jeg kommer til å gå helt personlig konkurs – fordi gjelden min bare vil vokse.. Alt arbeidet jeg har lagt ned siden August vil være forgjeves og gjelda vil igjen bli høyere enn den i utgangspunktet var.

Jeg er heller ikke så privilegert at jeg kan samle alle mine lån èn plass, jeg skylder mange forskjellige. Dessverre.

Huset meg og F eier sammen i Larvik er i en salgsprosess, og det er utelukkende kun han som har spyttet inn egenkapital, jeg ønsker virkelig ikke at min drit skal ta fra ham hans arv.

Her jeg bor nå leier jeg, da det var det tryggeste når man flyttet til en helt ny plass, for å se om barna trivdes før man eventuelt skulle kjøpe, og før gjelda mi er borte – får jeg heller ikke kjøpt!

Da det i fjor gikk rett vest fikk jeg kredittanmerkninger, og de anmerkningene gjør at ingen banker vil gi meg ETT lån så jeg kan få samlet alt en plass. Og jeg kjenner ingen privatpersoner som kan hjelpe meg med et sånt lån heller. Hvis du føler det er DEG, ta gjerne kontakt.

Akkurat i disse dager føler jeg at gjelda mi tynger meg ekstra, staten nekter meg å jobbe. Og da får jeg ikke holdt den i sjakk, som jeg er god på ellers.

Jeg blir tynget av at kontoen min nærmer seg noe som heter tom, og at jeg ikke har noen oppsparte midler, for dem brukte jeg opp våren 2019.

Jeg vet det er mange flere i situasjoner som min egen der ute, jeg vet det er mange i verre situasjoner. Og jeg vet det er mange som er gjeldtyngede.

Så kjære Norge, HVA skal du gjøre for oss som har ENK nå? Hvordan skal vi få mat på bordene? Hvordan skal vi få betjent våre månedlige fakturaer? Og hvordan skal vi få betjent våres gjeld?

Ja, jeg skal søke om omsorgspenger igjennom NAV, da hu minste er i risikogruppen med sin astma, jeg venter bare på dokumentasjon hva gjelder det fra fastlegen, så blir den sendt. Den summen vil kanskje dekke mat og noe av det andre, en periode.

Ja, jeg vet at det nok er flere ting jeg kan søke på igjennom NAV da meg og F ikke har adresse på samme plass, men han så å si bor her, har egen sokkeskuff, truseskuff, kleshylle, sko hyller og tannbørste, så det ser ut som han bor her, og mest sannsynlig er han her å. Vi er forlova, og kjærester. Så da vet jeg ikke åssen NAV hadde stilt seg til hvis jeg søkte dobbel barnetrygd/småbarnstillegg osv. I å med vi er sammen. Selv om det kun er min økonomi alene som stiller dette bostedet.

Jeg tok opp dette temaet på min snapchat kanal i går, -- tallatroll, og det kom inn mange fine svar, både fra folk i samme situasjon, noen som ville vipse penger, og noen som mente jeg burde opprette en spleis. Men jeg ønsker jo ikke å tigge av andre, jeg er vant til å klare meg selv og få det til å gå rundt, men HVA SKAL JEG GJØRE NÅ? HVOR JEG SER AT BARE ÈN ELLER TO UKER FRAM I TID, VIL IKKE DETTE GÅ RUNDT.

-Ja, dette er et rop om hjelp, økonomisk hjelp, av landet vårt. Velferdsstaten vår. . .

Det er tøft å dele dette, men jeg eier situasjonen jeg har rota meg inn i, og syns det er godt å bare få det ut. De som ønsker å bruke det mot meg på noen som helst måte, må nå bare gjøre det – men husk å vær perfekt sjøl først. –Selvinnsikt.

Jeg veit ikke mine arme råd på hva jeg skal ta meg til fram til Staten sier jeg kan åpne tattoosjappa igjen. Så alle tips taes imot med et stor TAKK <3

Jeg skriver ikke for sympati, men for åpenhet. Gjeld er ikke tabu. Du er ikke alene!

-Talla