Jeg har over en lengre periode tenkt på hvordan det er å bo på gata i disse coronatider. 

I dag fikk jeg tårer i øynene da jeg hørte at erlik Oslo hadde corona-stengt dørene, og de mest sårbare i samfunnet sto uten mulighet til å få inntekt.

Den siste halvannen timen har gått med på å finne ut hvordan jeg kan gjøre hverdagen til =Oslo selgerene lettere, og endte opp med disse ordene jeg sitter her og skriver til dere nå. 

Ønsket med denne spleisen er å gi folk flest en mulighet til å gjøre en tanke om til handling, og sende den lille slanten med penger du kanskje har tenkt på å sende så utrolig mange ganger tidligere. Det er nå det er viktig å vise at du bryr deg, og støtter de som virkelig trenger det. 

Mange av oss har mistet mye av inntekten sin grunnet permitteringer, men ikke glem at mange av de på gata har mistet alt.