Bevar kystkulturen på Landsteila - la Kystlaget bli!

[Skøyter samlet på Landsteila]

Vi ber her om din støtte til advokatutgifter og mellomlagring av vårt innbo i tidsrommet mellom en juridisk prosess rundt oppsigelsen, og en politisk prosess om vår fremtidige bruk av Landsteilene – gjerne sammen med andre frivillige organisasjoner som arbeider for allmennhetens bruk av fjorden og Nesoddkysten.

Oppsigelsen har frist 31.12.2020, mens den politiske prosessen om Steilenes framtid kan komme til å ta det meste av 2021.

Etter at Nesodden kystlag i løpet av 40 år på dugnad har bygget opp Landsteilene fra forfall til et kystkultursenter med gode forhold for både mennesker og båter, har Nesodden kommune nå sagt opp brukskontrakten, og igangsatt en utkastelse.

Begrunnelsen er i følge kommunen grovt mislighold av leieavtalen. Kystlaget har uttrykt forståelse for at det har vært grunn til kritikk vedrørende driften de senere årene. Vi har brukt et år på å få Kommunen til å forstå at det likevel ikke er grunnlag for heving av avtalen – noe som ville gjort oss rettsløse. Når kommunen endelig forstod at de heller ikke har fremlagt argumenter for et så alvorlig forvaltningsvedtak, har de gått med på at dette må håndteres som en oppsigelse, regulert av brukeravtalen. Det oppnevnes nå skjønnsmenn for å taksere verdiene som er nedlagt, og dermed hva kommunen erverver.

Ensidig oppsigelse fra kommunen gir oss dermed rett til erstatning. Potensielt kan dette også snu spillet. For å komme hit har vi engasjert en dyktig advokat. Det er dette Spleisen skal gå til.

Det haster imidlertid, for kommunen krever at vi skal være ute av bygningene til nyttår, og en flytting / mellomlagring av spesielt den tunge maskinparken fra en øy vil være svært kostbart og nærmest umulig. Vi jobber parallelt med politikerne for å finne en minnelig mellomløsning. 19.11. har vi imidlertid invitert oss selv til Kultur-Miljø og Teknikk-utvalget sitt møte om saken, da Kommunesturet har bedt om å utrede en helhetlig plan for bruken av Steilene.

Saken i korte trekk:

Som i alle frivillige lag går aktiviteten i bølger, med ildsjeler som kommer inn, gjør en stor innsats over tid, for så å etterhvert overlate stafettpinnen til nye krefter. Spesielt på felt som dette der dugnadsinnsatsen er omfattende kan slitasjen være stor, og Kystlaget har i de siste årene vært gjennom et slikt skifte.

Det nye entusiastiske og ressurssterke styret hadde selv tatt tak i disse utfordringene, og overraskelsen var derfor stor når dette massive angrepet i pressen og på Facebook kom fra kommuneledelsen uten noen forutgående dialog. Responsen vår var imidlertid en imponerende dugnadsinnsats med opprydning i vinter og fremover våren, og flere møter for å komme i konstruktiv dialog med kommunen. Kommunen tar imidlertid ikke hensyn til dette, men ser ut til å foretrekke å snakke om snøen som falt i fjor.

Kommunens hovedargument er at de vil åpne opp anlegget for flere brukere, men det var også det nye styrets hovedstrategi for den videre driften – å finne andre å dele anlegget med. Om de først skal kaste oss ut, så risikerer de å knekke Kystlaget, for så å måtte svare for et millionkrav i erstatning. Vi ser ikke helt logikken i dette.

Derfor jobber vi parallelt med å få til en konstruktiv dialog med politikerne, med håp om at den fysiske prosessen blir satt på vent, og at vi slik sammen kan finne en konstruktiv løsning til beste for kystkulturen, innbyggerne, og lokaldemokratiet.

Takk for støtten!

Vil du vite mer?

En liten saksgjennomgang med Kystlagets historie på Steilene som bakteppe, skrevet av Knud Boye, aktivt medlem i en årrekke:

Da Nesodden kommune overtok Steilene etter at oljeanlegget la ned sin drift der, hadde forfallet fått råde grunnen noen år. Dette var tiden for gryende interesse for kystkulturen, og ildsjeler i det som senere ble Nesodden kystlag var allerede på 80-tallet i gang med å utbedre anlegget. Forbundet Kysten fikk i 1993 en bruksrett til Landsteilene med det formål å bygge opp stedet som et kystkultursenter. I de følgende årene ble Tapperiet og bryggeanlegget restaurert på dugnad uten økonomisk støtte, og et komplett verksted for restaurering av trebåter etablert. Drift ble finansiert av brukerne gjennom utleie av brygge- og bøyeplasser. (Tapperiet er bygget der oljen ble tappet over på fat før transport til Kristiania, da det var drift der).

Stikkordsmessig har brukerne blant annet utført følgende:

- Bygget fikk skiftet ut deler av konstruksjonen som var råtten. Uten disse tiltakene ville bygget ikke stått der i dag.

- Nye vinduer ble satt inn.

- På sanitærsiden var bygget utstyrt med to stk. dobøtter. Brukerne har installert kjøkken og bad med toalett, pusset opp oppholdsrommet og laget komplett verksted for båtrestaurering i det som var produksjonshallen for tapperiet. 

[Restaurering i 2019: Ny mastefisk på plass i en seilbåt fra 50-tallet]

- Rett før den tidligere ankomsten til dypvannsbrygga raste sammen, lagde brukeren ny ankomstbro. Denne står i dag i god stand.

- Brygga/plattingen foran huset var i ferd med å rase sammen, og brukerne bygde opp ny. Denne er nå i god stand, selv om noe plank snart bør skiftes.

- Brukerne har utført vedlikehold og avstiving av dypvannsbrygga. Restauring av denne ville kreve kompetanse utover det brukerne hadde, men det ble utført arbeid som gjør at brygga fremdeles står, men den trenger totalrestaurering av profesjonelle.

- Brukerne gjenoppbygget brygge nordover fra dypvannsbrygga. Denne var i god stand i noen år, men en kombinasjon av manglende kompetanse og billige materialer i bærende konstruksjoner gjorde at den holdt kun få år, og har framstått i sørgelig forfatning de siste årene.

Da anlegget var i forsvarlig stand til å ta imot gjester, arrangerte Nesodden Kystlag Kystkulturdagene. Det var et arrangement der det ble presentert kystkultur ved at vi hadde besøk av båtbygger som klinket sammen en pram i løpet av arrangementet. En knivmaker demonstrerte teknikker og viste fram produksjonen sin. Det ble servert nyrøykt makrell der brukerne hadde stått for både fangst og røyking. Av gamle bilder fra Steilenes historie hadde brukerne laget en utstilling, og vi hadde forskjellige foredrag med tema fra Steilenes historie eller generell kystkultur. Av mer uformell karakter var barnas deltakelse i skattejakt med etterfølgende sjørøvertokt, og på lørdagskvelden var det dans i Tapperiet. Det var kanskje disse sakene som toppet arrangementet. Kystkulturdagene var et godt besøkt arrangement som skapte trafikkproblemer i Alværnbakken.

[Kystkulturdager med barneaktiviteter]

De siste årene har miljøet i Nesodden kystlag slitt litt. Været har klart å gjøre mer enn kystlaget med anlegget, og kommunen har vært en påholden eier. Det har ikke vært lett å drive rekruttering til laget når det vi kunne friste med var arbeid i motvind. Kystlaget har sett behovet for å få inn nye brukere. Da undertegnede fortsatt satt i styret i 2015 jobbet vi med dette, og var i ferd med å få en speidertropp til å legge aktivitet til vårt anlegg. Det året skulle Kommunen legge nytt tak på Tapperiet, vi måtte rydde oss ut av verkstedet, og samarbeidet med speiderne ble lagt på is. Kystlagets årsmøte i mars 2019 vedtok at styret skulle arbeide for å få med andre brukere av stedet.

Kort tid etter årsmøtet kunne man på facebook lese harde angrep på vår drift av stedet, der ordføreren var aktiv deltaker. 27. mai hadde Amta en artikkel med tittelen «Søppelet flyter rundt» der ordføreren ikke trekker noe fra, når han forteller hvor ille det så ut på Landsteilene, og meddeler at kommunen har sendt brev om heving av avtalen. Dette var første gang kystlaget ble kjent med at kommunen var misfornøyd med driften av stedet. Ordføreren hadde helt rett i at det var kritikkverdige forhold på Landsteilene, men vi mener at vi med vår historie hadde fortjent en annen behandling. Kystlagets styre innrømmet umiddelbart at det var rotete og lovte bot og bedring. Anlegget er nå ryddet.

Styret i Nesodden kystlag bestred retten til heving. I kontrakten står det at den kan sies opp ved grov mislighold av avtalen. Styret mente at dette ikke kunne karakteriseres som «grov mislighold», og ba om et møte med kommunen. Slikt møte ble avholdt 5. juni 2019. Undertegnede sitter ikke i styret, men ble bedt om å delta på møtet ettersom jeg kjente stedets historie. Ordføreren var ikke tilstede og møtet ble ledet av Virksomhetsleder Eiendom. På møtet la kommunens representanter fram sine ankepunkter mot kystlagets drift, og kystlaget la fram et ønske om mer aktivt eierskap fra kommunen. Vi ble enige om at det burde være et mer formelt samarbeid mellom kommunen og kystlaget. Virksomhetsleder Eiendom sa at han ikke hadde fullmakt til å trekke oppsigelsen, men at han ville gå videre med saken. Etter møtet fikk vi hans oppsummering der det står at han har fått tillatelse til videre samtale om en eventuell (ny) avtale. Jeg har oppfattet at Virksomhetsleder Eiendom har blitt mer reservert i sin kommunikasjon med kystlagets styre den siste tiden.

Nå har politiske partier prøvd å ta opp saken i kommunestyret, men fått høre fra ordføreren at om kommunestyret fatter vedtak i saken vil det oppfattes som mistillit til administrasjonen. Jeg trodde faktisk kommunestyret hadde styringsrett over administrasjonen, men i denne saken tror jeg ikke noe på at administrasjonen handler etter eget ønske.

Det jeg syns er så merkelig er at kystlaget oppfattes som fiende. Kommunen og kystlaget har felles intensjon om å åpne stedet for Nesoddens befolkning. Vi har en felles forståelse av at anlegget er for stort til å driftes av kystlaget alene, men kystlaget har et ønske om å la Forbundet Kystens formål få en plass i framtidas Landsteilene. Hvorfor vil ikke kommunen snakke med oss om det?

Knud Boye

Dette ønsker vi å få til:

Vi er jo enda i begynnelsen av prosessen med å skissere linjene for videre bruk og drift, men her er noen av retningene som ligger på bordet:

Restaurering:

Vi vil gjenopplive båtkulturen på Landsteila. Tidligere brukere har hatt fokus på å bevare større skøyter med seil og motor, arbeids- og nyttebåter - noe som er en svært viktig del av kystkulturen. Både dypvannsbryggas dårlige forfatning og de vanskelige strøm- og værforholdene i sundet gjør imidlertid at dette ikke er aktuelt nå. Vi ønsker å fokusere på mindre trebåter – fra seil- og motorbåter opp mot 30 fot til sjekter og robåter. Spesielt robåter vil kunne gi en lav terskel både for felles- og individuelle prosjekter, og en liten flåte av allment tilgjengelige robåter vil kunne bli en ypperlig inngang til sjø- og båtlivet for små og store. Vi vil reetablere muligheten til å landsette trebåter opp mot 30 fot for vedlikehold, reparasjon og restaurering, og slik igjen få fullt utbytte av verkstedet.

Kurs og formidling:

Dette skal videreutvikles for kystkulturelle kurs og seminarer, men også for barne- og ungdomsaktiviteter tilknyttet havplast, strandrydding, ro- og padlekurs, og så videre. Her ser vi for oss samarbeid på forskjellige nivåer med en rekke forskjellige aktører, både i forhold til egeninitierte og eksterne aktiviteter.

Driftsansvar, overnatting og kafédrift:

Anlegget på Landsteilene er omfattende og krever et vesentlig vedlikeholdsarbeid.

Vi trenger slik en aktiv eier, og berømmer Kommunens gjenoppbygging av landbrygga vi etablerte på 80-tallet og som nå er tegnet inn i Kystverkets kart.

I tillegg ser vi behovet for at flere organisasjoner drar lasset sammen med å drifte Landsteilea. Vi er så langt i kontakt med Nesodden Velforbund, Oslofjorden friluftsråd, Oslofjorden ro- og padle-led for samarbeid om videre drift av Landsteila.

Landsteila med brygger, hus strender, svaberg og grøntarealer er et fantastisk område for både rekreasjon og aktiviteter, og her bør det yre av liv det meste av året samtidig som den skjøre naturen blir tatt vare på. Kystlaget vil fortsette å søke driftsinntekter til et anlegg som er svært sårbart for vær og vind, og nye flytebrygger som kan skape ny aktivitet og inntekt.

En annen naturlig inntektskilde er en enkel kiosk. Det har ikke kommunen tillatt så langt, men her håper vi å finne løsninger. Tapperiet har for tiden tre overnattingsrom; både familierom og køyer, som leies ut til medlemmer for kostpris. Disse vil vi utvikle og åpne for publikum, og vi har vært i kontakt med Oslofjordens friluftsråd om et samarbeid der de står ansvarlig for booking og utleie mens vi står for driften.

Det ideelle vil uansett være å dele økonomi- og vedlikeholdsansvaret på flere brukere, og her er vi helt på linje med de signalene som vi nå har fått fra de lokale politikerne.

Bildeserie:

St Hansaften er et populært arrangement på Landsteila; de siste årene med lokale artister, leker for barna, og i samarbeid med Nesodden seilforening. 

Vi har planer for flere arrangementer på den lune utescenen bak verkstedbygget.

Både Colin Archer-skøyter og Nordlandsbåter har hatt faste samlinger på Landsteila. Dette er flerbruk vi ønsker mer av.

Dypvannsbrygga har fått nytt dekke, men hovedkonstruksjonen trenger omfattende utbedring.

Museumsskøyta "Ternen" har i mange år hatt sin base på Landsteila.

Levende kyst: Råseil-entusiastene er årvisse gjengangere med seminar på Landsteila.