I flere år har de kjempet for å ha hunden Shaci (10) boende hos seg i sin borettslagsleilighet. Det har kostet dem nærmere 800.000 kroner. Nå er Lene Brenna (47) og Bjarne Johansen (49) klare for en ny rettsrunde, som de håper blir den siste.

– Saken har vært altoppslukende for oss i tre og et halvt år. Nå skal det bli godt å bli ferdig. Ja, det blir deilig å få det overstått, og jeg ser fram til å få belyst vår side av saken, sier Lene.

Bjarne nikker samtykkende, og legger til:

– Denne kampen har endret livskvaliteten vår betraktelig. Det er tøft å ha dette hengende over seg hele tiden. Nå må vi bli ferdige med dette. Vi kan ikke leve sånn her.

Her har vi et borettslag som tillater at styrets leder eier katt, men nekter andre andelseiere hund. Det er i strid med paragraf 8-15 i lov om borettslag. 

Dette er tydelig både emosjonelt og ikke minst økonomisk krevende, og at et styre gjør dette er ekstremt krenkende inn på privatlivet. De bruker også av felles skapets midler til å dekke sitt behov. Advokatutgifter blir kun dekket med inntil en viss sum av forsikringen. 

Videre har vi norske lover som også borettslag må følge..

Da vi fikk ny husleielov i 1999 ble det innført en egen bestemmelse om dyrehold - § 5-2. Her heter det at ”Selv om utleieren har fastsatt et forbud mot dyrehold – kan leieren holde dyr dersom gode grunner taler for det, og dyreholdet ikke er til ulempe for utleieren eller de øvrige brukerne av eiendommen.” Tilsvarende lovendringer ble inntatt i Borettslagsloven § 34 og i Eierseksjonsloven § 19 (som gjelder for sameier). Selv om mange borettslag eller husleiekontrakter fortsatt har forbud mot dyrehold, er dette i realiteten i strid med den nye rettstilstanden, og bør egentlig endres. En kjøper eller leietaker behøver ikke nødvendigvis å ta et slikt forbud på alvor – vurderingen skal følge den nye lovteksten. For det første må det altså foreligge gode grunner som taler for at du skal kunne ha Passop eller Emmeline boende hos deg. Disse gode grunnene er egentlig ”dine” egne grunner – det kan vanskelig tenkes en objektiv vurderingsnorm her. Dyrehold er svært subjektivt, og gode grunner er nok mye mer enn behovet for en førerhund. Både velferdshensyn og sosiale hensyn vil komme i betraktning. Hvis du har et dyr allerede ved innflytning vil jo det i seg selv være en svært god grunn for deg til å beholde det. Det som vel vil være avgjørende ved en slik vurdering er om dyre-holdet er til ulempe for naboen(e). Enhver ”ulempe” er neppe nok – ulempen må måles mot dine egne gode grunner for å ha et dyr boende. Som eksempler på ulemper som vil kunne bli tatt i betraktning, lister lovforarbeidene opp slike som støy, ubehagelig lukt eller at noen av de som bruker eiendommen får fysisk ubehag av dyret, for eksempel allergiske reaksjoner.