Kjære venner

Vi er i en tid hvor situasjonen i Norge stabiliserer seg, og vi ser lyset i tunnelen. Og det er ikke et tog vi ser. Vi ser våren og sommeren – og planlegger «livet etter». Mange av oss er vaksinert, og smittetallene er stabile.

Alle vet at jeg jobber med India. Akkurat nå er verdens øyne – også norske mediers – rettet mot en del av verden der jeg har mange venner. Og nå er det tøft. Nå er det ille. Skikkelig ille.

Mange lider. Når over halvparten av befolkningen i utgangspunktet lever fra dagslønn til dagslønn, sier det seg selv at et nedstengt samfunn med likbål på annenhver parkeringsplass skaper angst.

Hver dag snakker jeg med venner i India. Noen ber om hjelp, andre trenger bare å høre en stemme. De samler sine nærmeste. Holder seg inne. Og mange har ingen inntekt. Nå ber den indiske industrien om at landet må stenges ned i minst én måned. Jeg skal ikke legge meg opp i politikken, men å arrangere valgkampmøter og store religiøse arrangementer var kanskje ikke så lurt.

Vi kan hjelpe

Når vi ser på nyhetene her hjemme, virker det nesten håpløst. India er så stort. Situasjonen er så uoversiktlig. Katastrofen landet opplever er umulig å fatte. Men jeg har lært meg for lenge siden at selv om det er umulig å redde alle, så er alltid mulig å hjelpe noen. Og for de som mottar hjelp – betyr det ekstremt mye. Akkurat nå handler det om liv og død. Om vaksiner på private klinikker for dem som ikke en gang står på noen lister.

Jeg har mottatt flere henvendelser fra kunder som ønsker å bidra. Ja, du hjelper når du handler i nettbutikken til Mitt Kashmir. Når butikken holder produksjonen i gang – så betyr det mye for mange familier. Men akkurat nå handler det om nødhjelp – og mange har spurt meg om de kan bidra direkte.

Derfor har jeg satt opp denne innsamlingen. Den går kun i én uke. For dette haster.

Pengene går direkte til de familiene vi kjenner som har det verst akkurat nå. Vi vil dele pengene vi får inn på familiene til Sonu, Rajo, Ravi, Ramzan, Shafi og Halim. Disse bor fra sør i Tamil Nadu til nord i Kashmir. Dette er fire sjåfører, en skredder og en lagerarbeider (permittert uten lønn). Ingen av dem har inntekt. De forsørger hver sin familie på 4-7 personer.

En vaksinedose på en privat klinikk koster 1000 rupees - altså 125 kroner. Kona til vår gode venn Ravi er «housewife» og jobber ikke. Dermed vil hun ikke bli vaksinert. I alle fall ikke før om lenge. Hun går aldri ut og lever i konstant frykt. Vi kan hjelpe henne.

Et økonomisk bidrag fra oss nå kan bidra til å snu disse familienes hverdag fra frykt til håp.

Men det haster. Tusen takk til deg som bidrar.

Hilsen Tore André