14.000 mennesker på Madagaskar trues av sult og har akutt behov for hjelp, et tall som ventes å doble seg til 28.000 innen desember.

Til sammen en million mennesker kan rammes av mangel på mat fordi avlingene er halvert etter fire år med tørke. Mange familier overlever på ville vekster, kaktusblader og termitter, ifølge The Guardian.

Madagaskar er et av verdens aller fattigste land. Til tross for at det ikke selv har bidratt til klimaødeleggelsene, har det de siste tre årene vært utsatt for ekstra store sult-katastrofer i form av ekstrem tørke og insektangrep. Det sørlige Madagaskar er rammet av den verste tørken på 40 år, og pga Covid-19 var skolene på Madagaskar stengt store deler av 2020 - også døveskolene. I 2021 har det også vært nasjonal lockdown, men mesteparten av året har skolene vært åpne. Nå har et nytt skoleår akkurat startet opp etter ferien, og døveskolen på Antsirabe som er Fridalen menighet sitt misjonsprosjekt, starter opp normal drift. 

BLINDE OG DØVE PÅ MADAGASKAR

Mange barn på Madagaskar mister syn og hørsel på grunn av barnesykdommer. Derfor har befolkningen en høyere prosentandel blinde og døve enn det vi har i Norge. Det finnes omtrent 200 000 døve og 230 000 blinde på Madagaskar.

Madagaskar har opplevd tilbakegang på mange områder de siste ti årene. Blant annet har andelen barn som går på skole sunket fra nesten 100 % til bare 65%. Halvparten av barna som vokser opp på Madagaskar i dag er underernærte. 

På døveskolene lærer barna mye mer enn tegnspråk- de lærer å lese og skrive, danse, tegne, ulike håndarbeid og håndverk, og har alle de vanlige skolefagene. Elevene tar eksamen etter endt skolegang, men for mange er det vanskelig å gå videre med utdanning fordi det ikke alltid er mulig å få døvetolk. Derfor er det fokus på å lære seg et håndverk som de kan livnære seg av når de blir voksne. De jobber også med å lære barna å uttale enkle ord, som «ja», «nei» og «takk», slik at de kan formidle enkle ting når de treffer folk ute i samfunnet som ikke vet at de er døve. 

Bildet viser en lærer som jobber med å lære eleven å bruke stemmen til å si «ja». På skolene får barna også et fellesskap med andre døve, og mange holder sammen også når de er ferdig med skolen. De fleste ikke-døve kan jo ikke tegnspråk, så døveskolene er viktig også for at barna skal få venner som de kan snakke med- og som ofte blir venner for livet. Døveskolene underviser foreldre i tegnspråk, slik at de kan kommunisere med barna sine, og de har opplæring for lærere i ordinær skole som har elever med nedsatt hørsel i klassen.