«Det bi ailler fred på jorda så læng nån e oinnertrøkt og fattig.» Dette var Ingeborg Holms (1894-1984) mantra, som ble hennes røde tråd gjennom hele livet.

Hvem var hun, fagforeningslederen som seinere ble torturert og tatt som gissel under den andre verdenskrig og som etter krigen måtte kjempe over 30 år for å få sin krigsinvalidepensjon?

I 1913 reiste fiskerbondejenta Ingeborg Holm fra Helgelandskysten, nærmere bestemt fra Holm i Bindal kommune. En huspost ventet i Trondheim, men det ble en kortvarig affære. Ganske raskt begynte hun i hermetikkindustrien og ble etter hvert en ledende fagforeningsskikkelse i det politisk røde miljøet i byen. Hermetikkarbeidernes fagforening feiret 25-årsjubileum i 1948 med følgende hyllest: «… en spesiell honnør til Ingeborg Holm som var foreningens formann i de vanskelige årene 1930 til 1936». For å klare seg økonomisk jobbet hun deltid som renholdsarbeider på jernbanen i Trondheim. I 1939 sluttet hun i industrien og begynte for fullt i NSB. Også her ble det lederverv i renholdsarbeidernes fagforening, i tillegg til verv i Norsk Jernbaneforbunds distriktsstyre - og stolt over sin klassebakgrunn.

Ingeborg var allerede på 30-tallet registret som antifascist og kommunist av norsk overvåkningspoliti. Hun hadde meldt seg inn i Norges Kommunistiske Parti i 1923. Disse opplysningene ble overført til den tyske okkupanten i 1940. Hun selv ble med i partiets motstandsarbeid i Trondheim samme år.

Så seint som 2.februar 1945 ble hun arrestert av Gestapo. Øverstkommanderende og en av Gestapos farligste menn, Gerhard Flesch sto bak dette. En umenneskelig tortur ventet henne på Misjonshotellet. Men ikke nok med det; mens Trondheims innbyggere kunne begynne feiringen 8.mai 1945, ble Ingeborg, som eneste kvinne, tatt som gissel av den beryktede gestapoagenten Henry Rinnan.

Ingeborg overlevde alt dette, men med store mén. Hennes kamp for å få en krigsinvalidepensjon startet i 1945. Denne kampen varte i over 30 år. Rikstrygdeverkets behandling av hennes sak er blitt en skammens historie. Hun fikk innrømmet delvis krigsinvalidepensjon, åtte år før hun døde 90 år gammel.

Hvordan klarte hun å overleve alt dette?

Ingeborg Holm var en kjempende kvinne. Hun gikk ikke stille gjennom livet og var heller ikke drevet av bitterhet. Tvert imot. Historien viser en samfunnsengasjert, politisk bevisst og spennende kvinne. Hennes store nettverk av venner og familie, hennes humor og ironi, hennes personlige erfaringer og egenskaper, samt hennes ideologiske overbevisning, var kanskje det som gjorde at hun klarte seg så bra - også etter krigen. Hun hadde et håp: et samfunn fritt for undertrykking.

Ingeborg Holms historie har vært nesten usynlig, slik mange andre kvinners historie har vært. Dette bidraget setter lys på én sterk historie med én spennende kvinneskikkelse.

Vil du være med å hedre Ingeborg Holm med en minneplakett? Send din støtte gjennom vår Spleis.

Ingeborg Holm som 19-åring