(På kun noen timer klarte vi målet. Det er helt fantastisk! Vi lar spleisen ligge ute til tiden er over. Bare en fin begravelse koster alt for mye penger. Takk til alle som har mobilisert seg og delt spleisen videre! Dette rører et Pappahjerte!)

08.11.21 tikket det inn et innlegg på facebookgruppen - Pappaklubben.

At en liten gutt på snart 4 år snart ikke skal være med oss lenger, kan ikke beskrives med ord. 

Dette er som mange har skrevet under innlegget - en fars og mors værste mareritt. 

Penger vil ikke gi lille Filip muligheten til å leve så mye lengere. Men, det vil gjøre tiden de har igjen litt enklere - tid til å være sammen. En verdig begravelse og en buffer til tiden etter...

Dette er en spleis startet på initiativ av Pappaklubben. Familien er kontaktet. 

La oss sammen hjelpe familien så godt vi kan.

Del gjerne denne spleisen og historien videre. 

Filip sin historie finnes her: Filips Fortelling (Instagram)

Innlegget som ble skrevet

Kjære pappaer. Jeg er i en forferdelig situasjon, og vil gjerne dele den med dere. Ikke for å få sympati og medlidenhet - men for at minst ett barn skal få en ekstra god klem i morgen, og at man til tross for kolikk, sene kvelder og tidlige netter, gris på gulvet, hyl og bråk og skitne vinduer, setter pris på at ungen din kan gjøre nettopp alle disse tingene.

Min sønn er i ferd med å forlate livet. Kampen hans er tapt mot et ekstremt sjeldent epilepsisyndrom, samt flere andre diagnoser. Vi vet ikke hvor lang tid det tar, men vi håper at vi får feire jul sammen.

Teksten under skrev jeg for noen dager siden, og jeg har fått mange fine og gode tilbakemeldinger på den, så jeg håper at den kan bidra til noe fint og godt i denne gruppen også. Som sagt, det eneste jeg ønsker å oppnå er at foreldre kan sette litt ekstra pris på at man har friske barn som kan gå, snakke og være små mirakler. Så heldige var ikke vi.

—

Det er så mange ting som er urettferdig. Som at du ikke kan fortelle alt du tenker på. Som at du ikke kan gå dit du vil. At du aldri skal få vokse opp og bli gammel. At vi som står rundt deg må se at du svinner hen litt og litt for hver dag som går. At håpet om at ting skal snu forlengst har svunnet hen. At det eneste vi kan gi deg nå er gode øyeblikk og gode dager. At vi ikke skal få oppleve at du får deg kjæreste og kjærlighetssorg, at vi ikke skal få se at du blir ferdig med skole og får deg en jobb. Det er så uendelig mange ting som er urettferdig, forferdelig og tragisk med at du, min aller kjæreste Filip, en dag ikke lenger skal være hos oss, smile tappert og leke med slangen din. En dag skal vi ikke lenger få høre latteren din eller se inn i de hemmelighetsfulle øynene dine. En dag - snart, og før vi er klar - dør du. En dag skal vi andre stå tappert igjen og spille «Skye boat song» mens vi savner deg. Dette er så alt for jævlig, og jeg vet ikke hvordan jeg skal håndtere at sykdommen din snart tar deg fra oss. Jeg vil bare at vi skal le og ha det fint sammen. For alltid.