Det er mye som er vondt her i livet. Særlig når det som betyr aller mest for en, forsvinner.  De siste årene har puben klamret seg fast til livet med pågangsmot, kameratskap og en ukuelig vilje til å ikke la seg knekke som redningsbøye. 

Etter nærmere to år med seigpining, forsøkte onsdag 27. januar Gamle-Erik selv seg med nådestøtet, mens eiere, naboer, drivere, familie, gjester, brann- og redningsmannskaper og norgespressen og dertil hele landets innbyggere ble vitner til at fanden selv lå an til å vinne kampen.  

Sebs er mer enn bare en pub. Det er kjærlighet til gjestene og innbyggerne. Det er kjærlighet til en by. Det er arbeidsplasser og det er skattepenger.  Sebs er den kjærlige mora di. 

Det er faren din som støtter deg i alt. Det er den ukuelige optimisten av en storebror eller storesøster. Det er onkelen din som lar deg være oppe litt lenger, selv om du strengt tatt burde vært i seng for lenge siden. Det er tanta di som er der når du trenger det som mest.  Det er hele familien din - i en og samme person.  Men nå er det Sebs som trenger kjærlighet, støtte, optimisme, godvilje og noen som er der når det trengs som mest.   

Uansett om du er en av dem som har funnet kjærligheten på Sebs, elsket etter Sebs, drukket på Sebs, blitt skilt på Sebs, spydd på Sebs, aldri har vært på Sebs eller strengt tatt kanskje aldri heller burde vært på Sebs:  Støtt en gammel lokal traver stående i knestående, for det er nå en kamp må begynne.