Min søster har skrevet en bok, og hennes store drøm er å få utgitt boken. Hun har fått ett tilbud fra et forlag som kan hjelpe henne, men de skal ha en sum de også.

Setter derfor et mål på 7000kr, dette vil dekke summen forlaget skal ha, samt porto og mva. Dette vil også dekke den summen spleis.no skal ha.

Lite utdrag fra boken :

Klokka er 12.50, og det er 10 minutter igjen av timen.

Lise rekker opp hånda.

«Kan jeg få gå på do?» sier hun.

Læreren snur seg mot henne mens han sjekker klokka.

«Det er bare 10 minutter igjen til klokka ringer».

«Kan du ikke vente?» spør han.

Lise rister på hodet.

«Nei» sier hun.

«Ok, du får gå nå da, men ta med deg sekken, for jeg må låse klasserommet med en gang etter timen» sier læreren.

Lise reiser seg fra guttebordet, går bort til sin egen pult og pakker stille og rolig sammen sakene sine.

De andre i klassen fortsetter med spillingen, og når Lise går mot døren, så tenker hun forsiktig at hun skal klare å unngå guttene etterpå.

Hun starter å løpe med det samme hun kommer uti gangen, men ser at gulvet er nypolert, så hun sakker farta og tenker at hun heller får gå, enn å risikere å falle.

Da slipper hun i alle fall ikke unna.

Hun har nesten kommet til utgangsdøren når hun kommer på noe:

Engelskboka ligger i skapet hennes i 2.etasje, å den må hun ha for å øve til prøven i morgen!

Lise slenger fra seg sekken ved utgangsdøra, og spurter opp mot 2.etasjen og skapet.

Akkurat nå driter hun i at gulvet er polert!

Hun må få hentet boka, og kommet seg ut fra skolen før klokka ringer!

Låsen funker ikke nå tenker Lise idet hun taster inn koden sin for å åpne skapet.

Låsen åpner seg ikke!

Men så ser hun at hun har tastet feil kode.

Hun trekker pusten dypt, trykker rett kode, å skapet åpner seg.

«YES» tenker hun.

«Jeg kan fremdeles rekke det»

Hun griper tak i engelskboka, låser igjen skapet og løper ned mot utgangen.

Når hun kommer til det siste trappetrinnet i 1.etasjen, ringer skoleklokka ut.

Lise spurter bort til sekken og kaster boka oppi.

Det starter å strømme ut med elever fra klasserommene, å Lise slår rolig følge med strømmen ut gjennom utgangsdøra.

Hun går til høyre i stedet for venstre, for hun er fast bestemt på å ta stien bak skolen, slik som Eva sa.

Foreløpig ingen tegn til Oskar og gjengen.

Hun løper så fort de korte bena kan bære henne, og kjenner melkesyra komme i halsen.

Kondis var et ukjent fenomen for Lise.

Lise runder skolehjørnet og ser starten på stien inn mot skogen.

«Jeg klarte det!» tenkte hun, idet hun kjenner en ilende smerte på siden av hodet.

Smerten er så stor og voldsom at den sprer seg ut over hodet, i ansiktet og helt uti fingrene!

Noe vått strømmer ned gjennom kinnet.

Lise føler seg kvalm og skjelven i kroppen.

Hun faller fremover mot bakken og det siste hun hører før alt blir svart, er Oskar og gjengens rungende latter..