Hei, mitt navn er Magnus Helio Holen, jeg er 31 år gammel og bor nå i Oslo og studerer til å bli barnehagelærer på deltid, samtidig som jeg er ansatt i Skauen barnehage på en 60% stilling som pedagogisk leder.

Jeg vokste opp på Averøya i Møre og Romsdal i trygge og fine omgivelser, jeg kom til Norge fra São Paulo, Brasil i 1992 og var enebarn i noen år før mine foreldre fikk en henvendelse fra adopsjonsbyrået om de ville adoptere en jente til fra São Paulo. Det ville de veldig gjerne. Etter en stund dro vi alle tre over til Brasil for å hente hjem min nye adoptivsøster, ikke lang tid senere ble de forespurt om de ville adoptere enda et barn fra Brasil, min adoptiv søsters biologiske søster. Dette kunne ikke mine foreldre si nei til, og med det så dro de igjen til Brasil for å hente hjem enda et adoptivbarn, som da ville gjøre familien komplett.

Det var en fin og trygg oppvekst og jeg var heldig som hadde mange gode venner og familie rundt meg. Jeg har fortsatt vennskap fra barndommen den dag i dag! Jeg er så heldig å ha de beste foreldrene jeg kunne ha bedt om, og jeg er evig takknemlig for at de satte seg på flyet og krysset atlanteren for å dra til Brasil og gjøre slik at jeg fikk muligheten til et bedre liv. 

Mine foreldre har alltid vært veldig åpne om at jeg var adoptert og at jeg kunne spørre dem om hva som helst, jeg følte ikke det store behovet for å grave så veldig i det, for mine foreldre min mamma og pappa bodde jo her i Norge. 

Mine foreldre startet opp campingplassen Atlanterhavsveien Sjøstuer i 2007, det er en familiebedrift hvor hele familien har bidratt og som fortsatt er i drift i 2022. Der har jeg brukt mange somre og ferier som resepsjonist og altmuligmann.

Men utover i de veldig innholdsrike ungdomsårene snek nysgjerrigheten seg innpå meg igjen og spørsmålene om hvor jeg kom fra, og hvem det var som satte meg til live dukket opp igjen. Jeg spurte mine foreldre og fikk fortalt at de trodde at jeg hadde to søsken fra før av som ble adoptert bort en liten stund før jeg selv ble født. Jeg fikk også vite at det hadde vært dramatikk rundt min adopsjon da min biologiske tante og hennes mann møtte mine foreldre fra Norge i rettsak for å få lov til å adoptere meg. 

Etter å ha hørt denne historien slo jeg meg til ro med at det kanskje var like greit at det endte slik det endte og at det nok helt sikkert var en god grunn til at ting ble som de ble. Årene gikk og jeg la det i en skuff og gjemte det vekk og tenkte ikke noe særlig på det. Men jeg begynte å lure på hvordan det er å ha en relasjon til noen som deler mitt DNA og er min biologiske slektning, slik som mine to søstre har, et slags ubrytelig bånd jeg bare hadde følt et fåtall av mennesker som mamma og pappa og min aller beste venn Torgeir.

Jeg ville jo også ha noen som lignet på meg, noen som jeg kunne se at der, der er vi like. Nå i voksen alder har min ene søster fått et barn, og rundt den tiden som hun gikk gravid begynte tankekjøret igjen og jeg begynte å stille meg selv spørsmål om mitt biologiske opphav, hvem er de? Er de i live? Hva heter de? Tenker de på meg eller har de glemt meg?

Jeg vokste jo opp på nittitallet og da var det jo Tore på sporet som var det store! Hver lørdag benket hele familien seg foran tv-en for å få med oss den siste episoden i en rekke av solskinnshistorier og noen mindre glansfulle episoder. Hver gang vi så programmet spurte mine foreldre om det var noe jeg kunne tenkt meg å vært med på, å prøve å finne min biologiske famile. Det kom som regel et kontant nei, og da ble det bare med det.

I 2018 sendte jeg en henvendelse til Tore På Sporet.

Svaret jeg fikk var: Kjære venn!

Tusen takk for at du kontakter Tore på sporet-redaksjonen! Det setter vi pris på. Din mail vil bli lest og vurdert. Velger vi å gå videre med akkurat din sak vil du høre fra oss. Siden vi kun lager få saker til hver serie, kan det hende vi velger ut en sak, lang tid etter at den er kommet til oss. Men du vil uansett få  høre det om dette er tilfelle.

Når det gjelder spørsmål om leting svarer jeg på dette, så fremt jeg har tid.

Om du vil lete selv, så gjør du selvsagt det!

Vennlig hilsen

Tore Strømøy

NRK Tore på sporet.

Etter det hørte jeg ikke noe mer fra redaksjonen i Tore På Sporet...

Fredag 22 mars sendte jeg inn en søknad til Sporløs på TV2, og fikk svar først 6 august og hadde da en telefonsamtale med noen fra Sporløs produksjonen.

I september 2019 ble jeg innkalt til psykolog hos Montgomery, i Oslo og ble spurt om min oppvekst og forventninger og hva jeg trodde var årsaken til min adopsjon, og hva jeg tenkte om jeg eventuelt skulle finne min biologiske familie.

Deretter gikk det en liten stund igjen og jeg ble bedt om å signere en fullmakt slik at deres person i Sør-Amerika Hugo de Moura Santos kunne få tilgang til mine adopsjonspapirer.

Deretter kom Koronapandemien og tv-produksjonen stanset. Det siste jeg hørte fra dem var at kontoret hvor dokumentene mine befant seg var lokalisert. Jeg prøvde å få mer informasjon i ettertid fra produksjonen, men jeg har ikke fått vite noe om hva de fant eller ikke fant i ettertid.

I februar 2021 tok jeg en DNA-test fra MyHeritage i håp om at det skulle gi noen form for resultater, og kanskje hvis jeg var heldig kunne finne noen i min familie. Dette viste seg å ikke være tilfelle, og jeg ble veldig skuffet.

Det nærmeste jeg kom noen form for biologisk slekt var to som var langt uti slekten, fra Brasil. Rafael og Ubirajara, de ble til stor hjelp underveis i mitt søk og har hjulpet meg med å oversette alle dokumenter og ringt til diverse kontorer og det har de gjort helt gratis! 

Jeg har ikke ord over hvor takknemlig jeg er for all hjelp jeg har fått!

Etter de hadde spurt rundt og sjekket i sitt slektstre uten noen resultater, fikk jeg kontaktinfo til et føderalt kontor i São Paulo hvor jeg skulle sende inn papirer som sa at jeg ville ha innsyn i min adopsjon.

Jeg sendte inn forespørselen om innsyn i min adopsjonssak fredag 12 februar 2021, og fikk bekreftelse på at de hadde mottatt forespørselen ikke lang tid etterpå.

Tiden gikk og utålmodig som jeg er sender jeg utallige e-poster og foratar uttallige telefonsamtaler for å spørre om det har skjedd noe nytt i min sak. Jeg får som svar at jeg må smøre meg med tålmodighet på grunn av den pågående koronasituasjonen, og det var ikke sikkert papirene fantes lenger da det var gamle papirer som kanskje heller ikke var digitalisert., eller som ikke hadde blit lagret! Tiden går og jeg har så og si gitt opp muligheten for en lykkelig slutt på denne visa...

Men så plutselig! 

Det som tilsynelatende skulle bli en vanlig dag,forandret hele min livshistorie for alltid. Jeg satt på skolen og hadde unvervisning da jeg skulle åpne mailen min for å sjekke innboksen.

17 februar 2022, kom svaret jeg hadde ventet på i alle disse årene! Nesten nøyaktig ett år etter at jeg fikk svar på min MyHeritage DNA-test!

Dear Mr Magnus Holen,

Good morning, I hope this message finds you well and healthy. With my best compliments, this is to inform you that your request for a search for your biological origins was successful. Please, find a copy of your adoption process, provided by the Central Authority of the State of São Paulo, and the contacts of (aunt and uncle), with a message to you.

Please kindly confirm receipt and do not hesitate to contact us if you need further information.

Best regards,

Felipe Viana Alves

Brazilian Central Authority

ACAF-CGAS/DRCI/SENAJUS

Ministério da Justiça e Segurança Pública

Beskjeden jeg har ventet så lenge på er endelig her, og jeg er i lykkerus! Hjertet banket ukontrollerbart og jeg kaldsvetter!

Jeg får tilsendt alle papirene fra min adopsjon og begynner å studere alle disse dokumentene. Jeg var ikke til stede mentalt på skolen i det hele tatt, og mesteparten av dokumentene var på portugisisk, og jeg kan ikke noe portugisisk så jeg sender alle dokumentene mine til min venn Rafael og Ubirajara og til min portugisiske venninne som bor i Thailand for å se hvem som svarer meg først!

Venninnen min fra Thailand ringer meg opp og er kjempeglad på mine vegne og oversetter noe av det hun har fått tilsendt.

Der er blant annet et brev fra min biologiske tante og hennes mann der de gir meg deres kontaktinformasjon og de legger ved et bilde, og en liten tekst.

“Magnus Hélio, we would love to see you again as soon as possible. There were a lot of years that went by with no news from you. A lot of other family members would love to get to know you”

Dette bildet og notatet er fra den dagen de hadde fått innkallelse for at jeg skulle få deres kontaktinformasjon.

Dette ble starten på et helt surrealistisk eventyr som jeg aldri trodde jeg skulle få oppleve!

Mine foreldre har alltid vært og er veldig støttende, og de ble så glade på mine vegne og har støttet meg igjennom hele denne prosessen og de er like nysgjerrige som jeg er!

Jeg har nå funnet ut at jeg har 3 halvsøsken, en som er ett år eldre enn meg Leonardo på 32, Felipe på 8 og Carol på 34.

Jeg har daglig kontakt med min tante og søskenbarn. Min tante er nabo med min biologiske mor og jeg holder kontakten med henne via min tante. Min biologiske mor kan hverken skrive eller lese, og den ene gangen jeg snakket med henne på videosamtale var min venn Rafael med i samtalen som tolk.

Jeg har brukt språklæringsappen Duolingo hver dag siden februar, og sakte men sikkert har opparbeidet meg portugisiske språkferdigheter.

Jeg vet fortsatt veldig lite om min biologiske far da min biologiske mor og han var veldig unge da de møttes, men jeg håper å kunne starte et søk etter han når jeg reiser til Brasil.

17 februar 2022 fikk jeg 3 nye søsken, og en stor ekstrafamilie som jeg lengter etter å møte i Brasil! 

Her er et bilde av min biologiske mor og min lillebror.

Jeg ønsker å reise til Brasil slik at jeg kan feire min fødselsesdag 31.mars med min nye bonusfamilie. De lever et enkelt liv men de er lykkelige, og det viser hvor sterk man kan være hvis man ikke har noe valg.

Her er et bilde av huset min biologiske mor og tanter bor i.

Jeg setter stor pris på hvert eneste bidrag som kommer inn da dette vil gå til min reise til Brasil for å møte min familie ❤️

Vennlig hilsen Magnus Helio Holen