Ønsker sårt til støtte til å kunne betale husleie, lån og livsopphold til Hanne imens hun og samboer Richard har kommet i situasjonen nevnt under. Hadde betydd all verden om dere kunne hjulpet henne🙏🏼🙏🏼

her er situasjonen ;

Jeg ble sammen med Richard for nesten 5 år siden. Fra det øyeblikket vi møttes visste vi at det var oss to for alltid. Han er det snilleste mennesket jeg vet om og har et hjerte av gull.

Richard vokse opp med en alenemor som hadde sitt og stri med, og ble grovt mobbet hele barndommen. Han har sterk ADHD som han ikke fikk noe hjelp for, annet enn å bli stemplet som et “problembarn”. Han måtte flytte fra mobbingen og var innom barnevernet. Han ble utsatt for regelrett tortur på en institusjon, der han blant annet måtte sitte i lange perioder ad gangen på en stol uten mat, drikke, søvn eller toalett. Når alle voksne rundt ham sviktet, var veien kort til rusmisbruk og kriminalitet i ung alder. I det kriminelle miljøet ble han også mobbet og utnyttet grovt. Den siste fengselsdommen sonet han for 5 år siden, og har i de årene vi har vært sammen kuttet all kontakt med det gamle miljøet og alt av rus. Han går nå på stønad fra NAV, da han har kronisk PSTD og sliter fryktelig med å forholde seg til andre mennesker i arbeidssituasjoner.

Richard har opplevd mer traumer og elendighet enn det går an å forestille seg. Noen eksempler er to kidnappinger, vært klinisk død to ganger, blitt skåret ut av tre bilvrak og utsatt for drapsforsøk på åpen gate med hammeslag til hodet. Han har levd livet i store smerter og har nesten ikke tenner igjen pga traumer hos tannlege i barndommen. Jeg har selv blitt grovt mobbet og utsatt for omsorgssvikt. Det er gjennom våre felles traumer vi har knyttet et ekstremt sterkt kjærlighetsbånd. Vi har rett og slett reddet hverandres liv. Jeg har det siste året vært sykmeldt for utbrenthet og utmattelse, og jeg kan ikke forestille meg hvordan jeg hadde klart meg det siste året uten hans støtte.

Over til sakens kjerne. Da Richard slapp ut fra fengsel for siste gang, brøt han vilkårene for prøveløslatelse etter å ha sonet ⅔ dom.Han hadde eksemplarisk oppførsel hele soningen. Han slapp ut uten noen form for oppfølging og en eskalerende avhengighet til benzo som han hadde blitt medisinert med i fengsel. Det å bryte møteplikten i denne perioden skulle som dere snart vil lese være en fatal feil. Like etter traff vi hverandre, og jeg hjalp ham ut av rusmisbruk for godt.

Richard begikk ingen nye kriminelle hanldinger etter at vi ble kjærester, bortsett fra en liten episode for ca 3 år siden. Richard hadde vært i en bursdag og ble ble alt for full da det var fri tilgang til sprit der og mennesker som synes det var gøy å trigge sinneproblemene hans. Han var høylydt og smelte med gjenstander, og ble innhentet av politiet. Etter den episoden har han også sluttet å drikke alkohol (max 2-3 glass øl/vin en sjelden gang). Det ble en rettssak der han sto skolerett og beklaget seg. Han ble dømt til  samfunnstraff, da retten mente det var svært destruktiv for ham å skulle i fengsel med sin endrede livssituasjon i forhold til livet han levde før, samt hans psykiske lidelser. Han gjennomførte samfunnstraffen med glans, og tok også et frivillig sinnemestringskurs. Det siste vi hørte da vi forlot rettssalen var at dette var “en rørende kjærlighetshistorie”, og at “han nå hadde ingenting uoppgjort med kriminalomsorgen ”.

Dette viste seg å ikke være sant. I høst fikk han en innkallelse til å gjennomføre resttiden for soningen fra de brutte vilkårene for 5 år siden, som er nesten et halvt år i fengsel. Vi fikk sjokk, da vi trodde dette var ute av verden for lenge siden da han ble fortalt rett ut at det var ingenting uoppgjort. Selve forbrytelsen (bedrageri for å finansiere rusavhengighet), ble begått snart 10 år siden. Han søkte om benådning via sin advokat Morten Furuholmen , og fikk inntrykk av at han hadde ordnet utsettelse frem til vi fikk svar på søknad om benådning. Dette stemte ikke, og nå er han til vår store fortvilelse etterlyst. Vi fikk et nedslående svar fra advokaten hans i går at det var ingenting annet å gjøre enn å sone og han kan bli hentet inn hvor og når som helst.. Det ville ikke taes hensyn til pågående benådningssøknad eller livssituasjon. I kriminalomsorgen sine øyne er han ingenting annet enn en vanekriminell bråkebøtte som må sperres inne i Halden fengsel, med landets tyngste kriminelle.

Det kjennes som å falle utfor et stup. Richard er med sin kroniske PTSD livredd for å bli sperret inne igjen, og jeg er livredd for å miste ham. Jeg har selv vært sykmeldt for utbrenthet og kronisk utmattelse i over ett år. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg alene i hverdagen, da jeg ofte ikke har energi til å gå på butikken. Jeg har brutt kontakten med familien min etter å konfrontert de med omsorgssvikten, og jeg har ingen venner da jeg har autisme og lammende sosial angst som jeg går til behandling for. Hvis Richard forsvinner i fengsel nå, må jeg leve på mine arbeidsavklaringspenger alene, noe som gir meg 0kr i måneden å leve for etter at regninger er betalt. Jeg kommer til å leve fullstendig alene og isolert. Det er en situasjon jeg rett og slett ikke kan forestille meg.

Det ironiske er at Richard ikke bare har lagt krim-livet bak seg, han har snudd livet sitt 180 grader. For 1,5 år siden fant han sitt kall i livet, som er utfor-sykling, Det er en ekstremsport der han får brent av all rastløsheten og glemmer alt det vonde. Han gjør alt han kan for å gjøre opp den dårlige karmaen han opparbeidet seg som kriminell. I og med at han stagnerte sosialt i ung alder etter mobbingen, har han en helt unik evne til å kommunisere med barn og unge. Det har blitt hans livs oppdrag å hjelpe unge med å finne et sunt utløp for vonde følelser, så de ikke ender med å følge i hans fotspor. Han har blitt “onkel” for en stor gjeng ungdommer, og er i sykkelbakken med de nesten hver dag. Det hadde vært katastrofalt for de om han plutselig ble borte. Han arrangerte til og med en sykkelkonkurranse for både barn og voksne for 8 dager siden, med 100 påmeldte og 200 tilstede. Der fikk han en pokal for å være en ildsjel i miljøet, og skryten ville ingen ende ta. Han er også i en prosess der han har hovedrollen i en TV-serie som skal fokusere på hans liv ut av rus og krim, og måten han har snudd livet sitt til å bruke erfaringene til å  hjelpe mennesker.

Jeg mener denne saken er et eksempel på hvor ekstremt urettferdig systemet kan være. Ja, Richard gjorde en feil for 5 år siden, men fortjener vi at begge våre liv faller i grus pga det? Er ikke hensikten med kriminalomsorgen rehabilitering, og er ikke da Richard stjerneeksempelet på en mann som har klart å rehabilitere seg selv, til tross for, og ikke på grunn av inngripen til kriminalomsorgen? Som hans advokat skrev: “Dette er svært kjedelig og ekstremt urimelig.” Vi føler oss fullstendig maktesløse. Det eneste vi ønsker er å leve et stille liv sammen der vi kan fortsette å bearbeide alle våre traumer sammen.

Dette er et rop om hjelp.

Skal vi aldri få fred?