Siden 80 tallet har mine foreldre reist til Mathahareslummen i Nairobi i Kenya hvert år. 

De  engasjert seg veldig i ulike prosjekter, i et av verdens største slum områder. Alt av egne midler og det de kunne samle inn.

Det ble fotballen som var redningen for mange av disse barna. Torill og Lars hjalp til med klær og utstyr, og har også huset noen av lagene fra slummen når de har kommet til norge  på Norway cup. 

Etter at min far døde, reiser allikevel Torill hvert år alene til Mathare slummen i Kenya, hvor hun med egne midler hjelper så godt hun kan. Det er en tøff bragd av ei dame på 75 år. 

Hun reiser alene, og har med seg klær hjemme fra, så mye som flyselskapene tillater at hun har med. Hun er selv pensjonist, og har ikke all verden med midler selv. Engasjementet er allikevel stort, og hun prøver å hjelpe så godt hun kan. 

Hun har nå engasjert seg veldig i et dagsenter for funksjonshemmede barn. Jeg ser, og vet, at det betyr mye å få hjulpet disse barna. Mor hjelper til så godt hun kan daglig, nå i disse dager. Hun oppholder seg for tiden i en 3 måneders periode i Nairobi, hvor hun hjelper til mange steder, og spesielt ved dette dagsenteret. 

i Kenya er ikke disse barna prioritert, de blir bare gjemt bort, eller tilogmed  satt på søppelfyllingen. 

Det er flott at det finnes et lite tilbud til de, og at noen engasjerer seg. De har ikke mye penger, og trenger utstyr til trening, lek, mat, klær osv.  

Mitt ønske er at hun kan få inn litt penger til å hjelpe de  barna som ikke har samme oppvekstvilkår som oss. Hun kan selv handle inn det som trengs for disse barna før hun kommer hjem igjen i mars, så pengene kommer direkte frem til det prosjektet. Hver krone hjelper. 

Les gjerne om prosjektet på denne linken. https://www.nernett.no/de-har-aldri-blitt-behandlet-med-verdighet/130949