I en totalbrann kan du miste du alt du eier og har... Tenk å stå på bar bakke og miste alt fra de minste ting som tannbørste, sokker og sko, til det største tapet som er et helt liv av oppbygde minner og materiell.

Søndag 23. April skjedde nettopp dette. Min venninne Janne mistet alt hun eide i en totalbrann på Stokmarknes.

Ingenting kunne reddes ut av boligen da brannvesenet hadde vansker med å få tilgang på nok vann for å starte tilfredsstillende slukking, og huset var overtent iløpet av 10 minutter. 

Familien sto på sidelinjen å så hjemmet deres brenne ned uten at noe kunne gjøres for pusen deres som var hjemme. 

Janne kjøpte huset for 8 år siden og har brukt tiden etter på å renovere og gjøre hjemmet rullestolvennlig for datter. 

Mange tårer, arbeidstimer, blod og svette ble lagt ned i huset for å få det slik hun ønsket for familien, og nå er alt borte. 

Følelsen av å ville våkne fra en vond drøm som ikke ender, til å plutselig la realiteten slå inn over deg kan ta pusten fra noen og enhver.

Janne og familien vil trenge alt fremover. Det vil garanter være mange bekymringer og søvnløse netter.

En ting jeg ikke vil at dem skal trenge bekymre seg over nå i en akutt situasjon er det økonomiske aspektet for nødvendige ting. 

Jeg spurte Janne idag om hva hun trengte og fikk til svar « Ei bønn og en lovnad om at dette vil gå bra...».

Når realiteten og virkeligheten slår inn kan det være vanskelig å sette den ene foten foran den andre og kan vi strekke ut ei hand for å gjøre de stegene litt lettere å gå så syns jeg vi skal gjøre det.

Branntomten har hatt brannvakt i natt og de måtte etterslukke. Branntomten skal også etterforskes og forsikring tar tid. 

Det merkes at når man står med absolutt ingenting så er ting kostbart når alle i familien trenger.. ja alt og det mest grunnleggende.

Fra mitt ståsted som venninne på utsiden, når jeg ser på Janne.. så ser jeg et menneske som til tross for utfordringer på rekke og rad står støtt for sine barn, puster med magen og til tross for tårer står med rak rygg. Det krever vilje, mot og en god dose standhaftighet.

Spleisen går direkte til Janne når den er avsluttet og Mange Tusen Millioner Takk for små & store bidrag.