Omtrent 50 millioner mennesker har epilepsi på verdensbasis, noe som gjør epilepsi til en av de mest utbredte nevrologiske sykdommene i verden. Bare i lille Norge har vi ca 45 000 mennesker med den nevrologiske sykdommen. 

Alle mennesker kan i prinsippet få et epileptisk anfall under spesielle påkjenninger, men personer med epilepsi har en lavere anfallsterskel enn andre. Det finnes en rekke ulike årsaker til epilepsi, og mange forskjellige typer anfall. Ofte forbindes epilepsi med krampeanfall, men dette opplever "bare" 30 prosent av dem som har diagnosen. Noen mennesker lever helt normale liv med epilepsi, mens andre opplever store utfordringer.

Personer med epilepsi har en risiko for tidlig død som er 2 – 3 ganger høyere enn i normalbefolkningen, derfor må vi øke fokuset rundt denne sykdommen! Det får den for lite av.

Mange kan bli anfallsfrie, mens andre kjemper tappert mot denne sykdommen som faktisk kan ta liv.

Hvert år dør i gjennomsnitt en til to av 1000 personer med epilepsi plutselig og uventet. Blant personene som ikke har hatt anfall over lengre tid, er tallet så lavt som 0,4 per 1000.

Men hos de med en alvorlig form for epilepsi er derimot tallet høyere. En av 200 av disse rammes.

Epileptiske anfall skyldes en forbigående forstyrrelse i hjernens elektriske signaler. Anfallene er en følge av at signaltrafikken i et større eller mindre nettverk av nerveceller løper løpsk. Det vil si at cellene i nettverket begynner å sende signaler på en ukontrollert måte.

Anfallene får form og uttrykk etter hvor i hjernen forstyrrelsen oppstår. Derfor kan de ha helt forskjellig uttrykk fra person til person. Mange forbinder epilepsi med krampeanfall, men dette gjelder kun et mindretall (30 prosent). Andre kan merke anfall som for eksempel rykning i en hånd, episoder med bevissthetstap, rar lukt, smak eller synsforstyrrelser.

Epileptiske anfall deles hovedsakelig i to kategorier: generaliserte og fokale anfall. Hos noen personer kan fokale anfall utvikle seg til et generalisert anfall. Den enkelte person har vanligvis et ganske likt anfallsmønster fra gang til gang.

Alle med epilepsi bør være sikret riktig oppfølging i helsevesenet. God epilepsibehandling handler om mer enn jakten på anfallsfrihet.

Så i september vil jeg og mange andre gå 90km for anfallsfrimåned!

Det tilsvarer 3km hver dag. Dette kan du også være med på, får å øke bevistheten rundt sykdommen.

Støtt epilepsiforbundet i dag, med valgfritt beløp. Selvfølgelig er det frivillig å bidra, men har du en krone eller 10 å avse, støtt oss idag. 

Kan også vippse direkte til epilepsiforbundet også til nr.: 88491.

Tusen takk for att du støtter fremtidig forskning og for en anfallsfri fremtid.