Sesongslutt og veien videre
VM og årets sesong er over, og det er på tide å oppdatere alle dere som har støttet meg og bidratt til å gjøre høstens satsing økonomisk gjennomførbar.
Kortversjonen er at jeg ikke nådde målet mitt om å bli verdensmester, og at høstens resultater ble sølv i verdenscupen i Italia og bronse i VM i Portugal. Men det er jo (heldigvis) alltids mer til historien enn bare sluttresultatet.
Verdenscupen i Italia ble brukt som siste test før VM, for å få en indikasjon på hva det burde fokuseres på de siste månendene. Jeg kom meg relativt greit til finalen, som jeg tapte knepent med et par poeng. Men ofte kan man lære mer av å tape enn av å vinne, og det ga nyttig informasjon for veien videre.
For å sikre så optimal oppkjøring som mulig, brukte jeg årets ferieuker (og en god del avspasering) på å reise på treningsleirer og samlinger de siste fem ukene før mesterskapet. Jeg får veldig lite sparring i Norge/Grimstad, og er derfor avhengig av å reise utenlands for å få best mulig oppkjøring. Så de siste fem ukene før VM var jeg på treningssamlinger i New Zealand, Australia og Slovenia, før ankomst i Portugal 17. november. Disse ukene med fri gjorde at jeg fikk konsentrert meg 100% på oppkjøringen, og jeg ankom Portugal i bedre form enn noensinne, både fysisk og mentalt.
I VM fikk jeg gått tre kamper. Jeg vant de to første mot Irland og India, men tapte dessverre semifinalen mot Bulgaria, og endte dermed på tredjeplass. Målet mitt var gull, og derfor ble jeg utrolig skuffet over å ikke klare å nå målet. Men med tiden la den verste skuffelsen seg, og jeg klarte å bli fornøyd med bronsen og stolt over prosessen og alt det harde arbeidet som ligger bak. Så får drømmen om VM-gull heller leve videre i to år til, mens jeg gjør meg klar for neste VM i 2025!
Og med det ønsker jeg igjen å takke dere alle for støtten, og ønske dere en riktig god jul og godt nyttår!

