Vanskelig bare å skulle formulere innledningen på dette -og det sitter lengre enn langt inne, å i det hele tatt skulle åpne opp for ‘det offentlige skue’ -å få innsyn i noe så personlig som ens egen økonomi, da man liksom inviterer allmenheten inn i noe som er høyst privat.. Og i frykt for nederlag, mulig fordømmelse -iblandet stolthet og et sterkt ønske om å ‘klare det på egen hånd’ har jeg lenge latt det være, å be om hjelp.

Men med årene har jeg innsett at mennesker flest er jo bare gode, og ønsker å hjelpe der hvor de kan -så jeg våger meg omsider ut i det. Med en viss risiko for å utlevere meg uten særlig avkastning, men det ligger nok en form for vekst i det også. Det å våge, uten å nødvendigvis vinne.

Egentlig aldri tenkt på å lage en spleis før ei som hjalp meg til jul anbefalte det.

Har grudd meg mye og vurderte skal, skal ikke. Motet meg opp til denne spleisen.

Har sett mange mennesker er faktisk hjelpe oss å snille så prøver tilfelle jeg har en type flaks her i livet likevel.

Har hatt mye uflaks gjennom livet og vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Ble laget et par artikler om meg i Tvedestrandposten i jula av en flott journalist dame som ville hjelpe meg litt. 

Fra jeg var 13år har jeg klart meg selv , arbeidet på hotell , å bensinstasjon , pizzahus o.l. Sto for det meste jeg trengte. Mat,klær o.l. Så fikk jeg en samboer i 2012, og økonomien ble vanskelig. Hadde en deltidsjobb hvir jeg tjente tilsvarende 100% stilling siden jeg arbeider dobbeltskift å det jeg kunne av ta skift, men hadde jo egne regningen å betale han og, i tillegg til det vi måtte leve av . Gjelda mi da itilegg til mat å husleie , strøm osv gikk til slutt å måtte ta mer lån for å dekke bilreparasjoner og mye annet. Det hopet seg opp etter jeg fikk barn.

Han fikk jobb og jeg fikk jobb men gjelden hadde allerede da ført til inkasso, etter årene som hadde vært.

Det var ikke lengre lett å være mamma eller om noe ble ødelagt hjemme. Har spart å vrid hver krone hver mnd og hvert år siden.

I 2019 var jeg sykemeldt en lengre periode. Vi flyttet hele familien til Agder , Arendal. Både mor, morfar , barn og samboer.

Når vi flyttet hit fikk jeg godkjent søknad på gjeldssanering og ting begynte å løse seg litt . Jeg har virkelig forsøkt å få slettet eller redusert gjeld som bare spiste på seg imens livet dreide seg om andre ting -samt søkt alt som er å søke på av hjelp til å betale det, uten videre hell. Jeg fikk gjeldsordning i 2023 -som suger ut det jeg eier og har til overs, ut året 2027. Noe jeg faktisk er takknemlig for, fordi det har gitt meg en sjans til å få ryddet opp, jeg er så glad å takknemlig for det. Men det er utrolig vansklig å leve på livsopphold med 2 barn + en halvsøster.

Men har lært verdien av ei krone etter de 2 årene jeg har stått på denne ordningen .

Vi fikk jobb, jeg som lager/ rørlegger og samboer i produksjon men den lykke varte ikke lenge. Min flotte arbeidsplass ble konkurs og samboerens arbeidplass måtte permitere folk. Så var vi på bar bakke igjen.

Fikk en lavtlønnet fabrikkjobb igjen etter dette og samboer er forsatt på dagpenger.

Vil så gjerne gi familien en normal hverdag og se et håp om kunne gå på skole engang igjen i fremtiden, gå på butikken uten å måtte tenke på hvor mange bananer man kan kjøpe. Ønsker også å kunne hjelpe min uføre mor å  morfar når de trenger da de har hjulpet meg når det har vært mulig.

Jeg fikk mye hjelp til jul og var så overlykkelig over hvor mange som hjalp. Jeg kunne selv hjelpe med å levere klær, leker til Bymisjonen i Tvedestrand, da det er en glede å hjelpe å ta vare på andre om man kan. I begynnelsen av januar skjedde nok en del uhell med både bil som jeg låner og et dødsfall i familien, så hjelpen rakk til januar kom. Det er nok en loooong shoot å spørre om så mye på denne spleisen.  Men kanskje får man hjelp, man vet jo aldri.  Vet at mange har det mye verre. Så jeg spør i et håp om en lys fremtid .

Forventer ingenting egentlig, men takk for at du velger å dele  spleisen og støtte oss.