Gi håp til barn på Balkan – sammen kan vi gjøre en forskjell!
Kjære venner,
Krig setter sine spor, ikke bare på slagmarken, men også i hjertene og livene til vanlige mennesker. Konflikten i Kosovo, som har preget regionen i flere tiår, er en påminnelse om hvor ødeleggende krig kan være for økonomien, samfunnet og enkeltmennesker. Selv i dag, lenge etter at våpnene har stilnet, er det mange som lever i usikkerhet, med manglende tilgang til helt grunnleggende nødvendigheter.
Jeg tror på et verdig liv for alle. Vi snakker ikke om luksus, men om det grunnleggende:
• Mat på bordet hver dag.
• Varme i hjemmet i de kalde månedene.
• Tilgang til rent, varmt vann og grunnleggende hygiene.
• Bøker for utdanning og håp om en bedre fremtid.
• Og kanskje en liten glede som godteri én gang i måneden.
Dessverre er dette en drøm for mange i Kosovo og andre deler av Balkan. Det er barn som legger seg sultne, familier som ikke har råd til oppvarming, og unge som ikke ser noen fremtid fordi de ikke har råd til skolebøker.
Derfor har jeg startet en innsamlingsaksjon for å hjelpe de som trenger det mest. Målet er å gi dem en sjanse til et liv der de ikke bare overlever, men også kan leve med verdighet og håp.
Hvordan vil midlene bli brukt?
• Mat og varme: Vi sørger for at familier har nok mat og oppvarming i vintermånedene.
• Utdanning: Vi støtter barn og unge med skoleutstyr og bøker.
• Hjem og hygiene: Vi bidrar til grunnleggende forbedringer som varmt vann og bedre sanitære forhold.
• Små gleder: Vi gir barna små øyeblikk av glede, som godteri eller en liten gave.
Gjennom mitt enkeltpersonforetak, Djurinac Konsulent, vil jeg sørge for at hver donasjon når de som trenger det mest. På www.consultme.no/spleis vil jeg oppdatere alle givere om hvem som har fått hjelp og hvordan pengene har blitt brukt.
Sammen kan vi utgjøre en forskjell. Sammen kan vi gi barn og familier et bedre liv. Hver donasjon, stor eller liten, betyr alt for dem som mangler det mest grunnleggende.
Takk for at du bryr deg og støtter dette viktige arbeidet.
Med vennlig hilsen,
Nikolas Djurinac