I september 2019 fikk Rolf diagnostisert Hodgkins Lymfom stadie 4 med spredning. Da hadde han vært i dårlig form siden mai 2018, dvs. ca. 16 måneder med stadig dårligere form og stadig nye symptomer. Fra å ha vært toppidrettsutøver med god helse, måtte han høsten 2018 plutselig innom legen ved 11 ulike anledninger rundt oktober og november og spurte i den forbindelse flere ganger om han kunne få henvisning videre til røntgen, da han selv mistenkte kreft. Disse forespørslene ble avslått av tre ulike turnusleger, og alle symptomer og plager ble forklart med at dette kunne være langvarig kyssesyke. Hodgkins lymfom rammer menn mellom 20-30 år og kyssesykeviruset er en viktig etiologisk faktor i mer enn 50% av tilfellene. Et av mange symptomer som nevnes i journalen er en lymfeknutesvulst clavikulært, som ifølge legevakthåndboken skal behandles som unormalt til noe annet er bevist, da dette øker sjansen for malignitet. Dette ble aldri undersøkt videre.

Fra intern sakkyndig vurdering:

Jeg er ikke enig i at diagnostiseringen av pasientens plager har vært i tråd med vanlig god medisinsk praksis. Det var ikke rimelig å tilskrive tilleggssymptomene til senfølger av kyssesyken uten ytterligere undersøkelser. Legen burde ha gjort ytterligere undersøkelser og henvist pasienten videre til spesialisthelsetjenesten tidligst den 29.okt. og senest den 12. nov.

Dette begrunnes med følgende:

Det er kjent at symptomer ved lymfom kan ligne på symptomer ved kysssyke og halsbetennelse. I dette tilfelle varte symptomene i flere måneder sammenhengende (Debut av symptomer regnes 1,5 måndere før han besøkte legevakt)

Det var korrekt å se det an i noen få uker videre (6-8) fra symptomdebut da pasienten hadde kyssesyke.

Senere, etter å ha arbeidet korrekt ut i fra den mest sannsynlige diagnosen (skyssesyke) burde man ha begynt å vurdere alternative diagnoser, blant annet lymfom. (differensialdiagnostisering)

- Hoddkins lymfom rammer unge mennesker mellom 20-30 år.

- Hovne lymfekjertler er hovedsymptom ved lymfekreft.

- I tillegg til at flere generelle uspesifikke allmennsymptomer symptomer i varierende grad dominerte det kliniske bildet siden symptomdebut (som feber, sykdomsfølelse, tap av energi, nattesvette, vekttap, forstørret lever og milt), burde det ha blitt lagt vekt på at pasienten hadde clavikulær kjertel den 29.okt. Det skal vurderes som unormalt til det motsatte er bevist (lvh.no) og malign sykdom skal vurderes. I helsedirektoratets veiledning står følgende:» Supraclavikulær lokalisasjon av lymfeknuten øker sjansen for malignitet».

Det burde ha blitt vektlagt at CRP ikke hadde normalisert seg under oppfølging og slike verdier som pasienten hadde over tid sees ved Hodgkins sykdom. (nhi.no)

Ifølge denne sakkyndigvurderingen NPE selv hentet inn, burde differensialdiagnostisering og henvisning til spesialisthelsetjenesten altså skjedd i oktober, senest 12. november 2018. Dette innebærer en forsinket diagnose med mer enn 10 måneder og dette ville utgjort en enorm forskjell mtp. hvor tøff behandling som krevdes og dermed også hvor preget Rolf har blitt av sykdommen. Han måtte først slutte helt i jobben som eiendomsmegler og har hele tiden etter behandling slitt med betydelige senskader som bl.a. hjertesvikt og hypothyreose, i tillegg til fatigue som har redusert både arbeidskapasitet og livskvalitet betydelig. P.t har han måtte søke om uføretrygd, selv om håpet fremdeles er å kunne fortsette å jobbe så mye som mulig som samtaleterapeut og foredragsholder. 

Den økonomiske situasjonen har blitt krevende og det er derfor vi ser oss nødt til å be om hjelp gjennom denne spleisen. Erstatning fra NPE er helt avgjørende for å komme ovenpå igjen økonomisk.

Til tross for at den interne sakkyndigvurderingen NPE selv innhentet, kategorisk støtter at helsehjelpen ikke var i tråd med god medisinsk skikk og at man burde henvist videre mye tidligere, valgte klagenemda å avslå klagen på vedtaket. Etter å ha snakket med to ledende advokater på erstatningsrett, er det blitt anbefalt fra begge disse å levere søksmål mot NPE. De mener det kan stilles flere spørsmål med nemdas vurderinger og etter å ha fått innsyn i alle saksdokumenter, styrkes denne følelsen. Å gå til søksmål er eneste måte å klage på vedtak fra klagenemda og på den måten få en nøytral, uhildet vurdering av saken. Dessverre koster dette penger og selv om man får dekket saksomkostningene ved medhold, må dette betales for i forkant uavhengig av hvor sterk saken er. Vi har engasjert advokatene i Ness Lundin til å forberede saken og kostnadene i forbindelse med søksmålet er kort forklart som følger:

100 000 i saksomkostninger krediteres innboforsikring, men for å forberede saken for retten, kontakte sakkyndig (som allerede har uttalt seg i vår favør) og innlevere søksmål før fristen 22.mai 2025, så må vi innbetale ytterligere 50.000,-. Det er denne innbetalingen vi nå søker støtte til. Dette vil være nok til å innlede saken og det er da ikke sikkert det blir nødvendig med rettsak i det hele tatt dersom NPE heller ønsker en forhandling. Dessverre er det mange pasienter som tvinges til å gi opp saken sin nettopp fordi man ikke har økonomi til å klage sakene videre. På grunn av at det i dette tilfellet er snakk om 39 års yrkesførhet og tapt inntekt som skal erstattes, vurderer vi det dithen at vi ikke har råd til å ikke levere søksmål og prøve å få rettferdighet. Dersom det blir rettsak, kan kostnadene øke, men det er innbetaling 50.000,- for å forberede og innlede saken for rettsapparatet, pluss avgiften på 4,5% og provisjon 2% til Spleis vi søker støtte til. 

Dersom du ønsker å se saksdokumenter eller har spørsmål til saken for øvrig, er det bare å ta kontakt med Rolf eller noen av oss i familien.

Vennlig hilsen Rolf Aleksander Sandberg m/familie🥰