Bror Guldberg va fra Melbu i Vesterålen. 

Han heite egentlig Erling Johan, men som lillebror tell 4 storesøstre, blei kallenavnet hannes naturlig nok "Bror". 

Han foretok faktisk et offentlig navnebytte, førr det va jo ingen som visste kæm han Erling Johan va. Bror derimot, visste alle kæm va. 

Han va gla i å reis, kjør bil og det gjor vi ofte før i tia. Æ tulla ikkje når æ sei dettan, men uansett korsn by vi va i, uansett korsn land vi va i - så hørte vi plutselig; BROOOR! 

Pappa kom i kontakt med menneska i alle aldre og han va genuint interessert i å hjælp de som trængte det.  

Han dro til sjøs tidlig, endte opp i hovedstaden vårres der han jobba som snekker i mange år. Vess du e på Rådhuset i Oslo og ser opp i taket, så kan du se himlinger, det va han Bror som la de. 

Da han blei 40 år ville han gjør nåkka nytt. Han begynte på skole, gikk VGS førr å få studiekompetanse, og fikk toppkaraktera. Da han interessert sæ førr det mæste, va ingen av oss overraska da han begynte på universitetet og studerte Radiologi. Ved sia av jobba han, blandt anna ved Helgerud barnebolig, i Bærum kommune.

Han utdanna sæ tell helsefagarbeider, og ved Helgerud barnebolig jobba han Bror i over 20 år. Han jobba mye, førr han ælska jobben sin og kalla Helgerud sitt 2 hjem. Kollegaene omtal Bror som sin familie. Og han om de.  

På mårran den 28.4 ble pappa, han Bror, funnet død i huset sitt i Accra i Ghana.  

Han hadde prata med familie kvelden før. Han va i sitt livs bæste form, optimistisk og blid som alltid. Han hadde bestilt flybilletta, og æ har akkurat funne ut at han skulle reis heim 28.4, kl.22.05 med KLM, mellomland i Amsterdam, førr så å fly til Gardermoen. 29.04 hadde han avtalt et møte med advokat, blant anna førr og få satt opp testamente.

...Æ e ennu i sjokk, min største fan og beundrer, som han kalte sæ sjøl, e borte. Vi har krangla så fillen føyk, vært vænna, vært uvænna, vært samtalepartnera førr kværandre når ting har har vært tøft. Vi kunne prat om absolutt ailt i heile værden, uten filter. 

Det som har kommet fræm av informasjon de siste dagan gjør at æ nu laga denne Spleisen.  

Det vis sæ at pappa blei trua på livet, i Ghana. De siste 6 mnd av livet, har pappa vært redd og følt sæ utrygg. Folk tok sæ inn i huset hannes. Lokalt politi gjor ingenting. 

Dette har han fortalt til nån få betrodde. Ikkje tell mæ, og det svir litt, men æ skjønn.

Nu vil æ fær tell Accra. Æ har krevd obduksjon. 

Idag fikk æ mail fra den norske ambassaden i Accra om at ghanesiske myndigheta har bestæmt at æ må betal den. 

Æ har vært i kontakt med UD og KRIPOS men det e ingenting de kan gjør. De har ingen myndighet. 

Pappa og tingan hannes e i det lokale politiets varetekt. Æ har forstått det sånn at man ikkje kan stol på ei sjel i Ghana, sjøl ikkje politiet eller andre lokale myndigheter. Tell å me ikkje de som utfør obduksjona. 

Æ har ikkje fått en gyldig dødsattest, bære et papir kor det står at Bror Guldberg, Whiteman, e funnet død og et stæmpel. Dette e ikkje gyldig til å søk om å få tilgang til pappa sin bankkonto, så æ står på bar bakke.  

Nu træng æ hjælp tell å finn ut ka som skjedde me pappa, hent han og tingan hannes heim tell Melbu i Vesterålen. Der har æ ordna det sånn at han får kvil i evigheten på kirkegården ved Melbu kirke, i grava sammen med  mammaen og pappaen sin.  

Æ ber sjelden om hjælp, men nu gjør æ det, førr pappa. Han Bror <3

Æ veit ennu ikkje ka æ træng av pænga. Den billigste billættn nedover kosta ca.13.000, èn vei...fra Oslo. Ka obduksjonen kosta ana æ ikkje. 

Æ veit ikkje anna enn at æ træng å fær tell Accra.   

Alle monner drar og æ e dåkker evig takknæmli!

Klæm fra ei førrtvilt Therese