Hold deg fast, dette blir langt. Men jeg har mye frustrasjon og hjerte å dele.

Vi har søkt støtte til mye i år bla – aktiviteter for familier med dårlig råd, og tiltak for inkludering av barn og unge. 

og vi har fått avslag. igjen. 

vi holder aktivitetstilbud på gården for barn og unge med både gårdsdrift, hest og frilftsliv i spissen, innenfor "inn på tunet" har vi muligheten for både fritidstilbud, alternativ skole og avlastning, pr dags dato er det nå kun de som kan betale for tilbudet selv som for delta. 

Grunnen? 

Noen har bestemt at tilbudet vårt ikke er “relevant nok” eller skal prioriteres. Det handler om vurderinger av effekt og hvorvidt tiltaket “treffer riktig målgruppe”.

Til tross for at vi har søkt i fire nærkommuner – Trysil, Engerdal, Åmot og Elverum 

Vi har levert fantastiske tilbakemeldinger. Vi har svært høy score på deltagere som kommer igjen og igjen. Men det virker som om tilbakemeldingene våre ikke betyr noe for de som sitter med makta.

Midler skal sentraliseres, og distriktene faller utenfor. Igjen.

Dette systemet er komplisert og fullt av ledd og regler jeg ikke skal gå i dybden på nå.

Poenget er: Bjerkli går inn i sitt fjerde driftsår uten én krone i støtte på dette området.

Vi har rodd dette i land med frivillighet, hjelp fra bygda, små stipender vi har “vunnet”, og støtte fra lokale sponsorer.

Og min egen lønn – som har dekket hele drifta. Fire år på rad. Jeg jobber over 100% for å få det til å gå rundt ITILEGG til driften av gården, ridetimer og andre inn på tunet tilbud! 

Hvis jeg skulle telle antall ganger noen har foreslått at jeg bør legge ned, måtte jeg låne mange hender og fingre.

Men jeg gir meg ikke nå eller,  For grunnen til at jeg står i dette er noe du må oppleve for å forstå.

Du skjønner det når du ser en ungdom som har falt utenfor klassen sin – men som kommer hit med et smil, fordi her føler hen mestring og tilhørighet.

Her får man følelsen av å være en del av et lag.

Vi jobber med barn og unge med ADHD, på autismespekteret, og andre lettere funksjonsnedsettelser.

Men vet du hva? Det er aldri et tema blant barna her. Tvert imot! Jeg blir rørt over å se hvordan de hjelper hverandre og skaper fellesskap.

Vi har barn og unge som endelig tør delta på aktiviteter uten foreldre.

Vi har hatt barn som har fullført sin første overnatting – med glans!

Vi har bygd selvtillit, vennskap og fellesskap. Gang på gang.

En deltaker sto her for noen uker siden og børstet en hest. Hen trodde nok ikke jeg hørte, men lente seg mot en hest og hvisket:

“Du aner ikke hvor glad jeg er i deg... Jeg er glad for at i det minste du gidder og henge  med meg.”

Den klumpen i magen…

Vi vet denne deltakeren strever sosialt ellers – men blomstrer her.

Og det er ikke bare ett tilfelle. Vi har mange. Dessverre.

Den følelsen av å ikke passe inn unner jeg ingen.

Og så kommer frustrasjonen: Alt dette betyr visst ikke nok for de som bestemmer.

Foreldre forteller hvor mye gården har gjort for barna deres. Men det når altså ikke inn.

barn og unge som har hatt kjempe utbytte av aktivitene... 

Så nå sitter det barn i kommunene rundt oss som gjerne skulle vært her – men ikke har råd til og delta pga ulike situasjoner. 

Og de som kanskje trenger det mest, får ikke delta.

Jeg HATER DET! 

Jeg hater at økonomi skal være det som avgjør hvem som får oppleve dette fellesskapet. Jeg har alltid prøvd å holde kostnadene for å delta her lave, men når alt annet jobber i mot begynner det jammen og bli vansklig. 

og jeg nekter å gi opp... 

Vi har kapasitet til mer. Vi har energi, erfaring og kompetanse. 

Og vi har bestemt oss: Vi prøver å få til sommerleir likevel. Gratis. For dem som trenger det mest.

Vi har spart opp litt penger fra salg fra gården, jeg har tatt ut en ferieuke for å få dette til, og fått med 1 frivillig (vi trenger en til om noen føler kallet) og vi har fått noen sponsorer med på laget allerede.

Planen er én hel uke med leir – med overnatting, mandag til fredag – for 10 barn og unge.

Men det koster.

Derfor søker vi nå sponsorer – både bedrifter og privatpersoner.

Flere har allerede spurt om vi kan opprette en Spleis, og det gjør vi nå.

🙏 Tusen takk til dere som allerede støtter oss – og til deg som kanskje har lyst til å bidra.

Enten med penger, deling, eller bare noen gode ord.

Får vi til en dag, eller 5 men noen plasser eller 10, alt bedre en ingenting. Og etter uka skal vi skrive en rapport av uka, og håper den vil få opp øynene til noen som bestemmer :)

‼️oppdatering ‼️

Vi ser det går en del i mot kommunene, og det blir ikke riktig, vi har søkt i og ikke til. det er ikke hver enkelt kommune som bestemmer, bare så vi har det rett! 

Hilsen Kathrin, hele Bjerkli-gjengen – og våre firebeinte terapeuter 🐴❤️