Kjære venner i denne kampen,

I går mottok jeg den lite overraskende nyheten om at Høyesterett har avvist saken min. Det kom ikke som et sjokk,  jeg hadde allerede forberedt alle papirene til Den europeiske menneskerettsdomstolen, fordi jeg visste at denne avgjørelsen ville komme. Alt er klart til å sendes.

Da jeg fikk nyheten, gikk tankene mine først og fremst ikke til meg selv, men til dere, dere som står og kjemper sammen med meg. Og til resten av Norge, for det som skjer med meg, skjer egentlig med oss alle. Derfor gir jeg ikke opp.

Jeg vet også dette: Strasbourg kan komme til å avvise saken min. Makt beskytter makt. Og jeg tror det kommer nye testregimer og nye nedstengninger. Det er derfor det er så viktig for dem å gjøre meg til et eksempel.

Men eksemplet jeg velger å gi er dette: Jeg kommer ikke til å betale boten, og jeg kommer ikke til å gå inn i deres fengsel. Jeg elsker dette landet, men jeg kan ikke akseptere et system som ydmyker sitt eget folk. Mitt svar er motstand.

Det kan bety at jeg forlater Norge. Hvis de driver meg i eksil, vil støyen bare bli enda sterkere. Og også det er en form for motstand.

Jeg deler dette med dere fordi dere har vært en del av denne kampen sammen med meg. Jeg ber dere om å holde meg i deres tanker og bønner, for denne saken tilhører oss alle.

Jeg ferdigstiller nå papirene til Strasbourg, og i løpet av de neste dagene blir de sendt. Det er vårt siste juridiske håp om rettferdighet.

Som alltid har jeg ingen ord sterke nok til å takke dere for det dere har gjort.

Lorena G.

Advokaten min fikk nettopp en ny melding fra påtalemyndigheten, og den sier egentlig alt. I stedet for å svare på argumentene vi har lagt frem, kjører de bare «full gass» og håper å vinne saken på det. Ingen skikkelige motargumenter, ingen vilje til å ta stilling til det vi faktisk sier, bare makt og arroganse.

Vi har anket på grunn av grove saksbehandlingsfeil. Blant annet burde hele saken vært avvist fordi den er foreldet, og fordi retten til en rettferdig rettergang er brutt. Men nå ber påtalemyndigheten om at anken bare skal avvises, uten engang å bli ordentlig vurdert. De prøver å få dette lukket fort og stille.

Hvis Høyesterett ikke gir oss muligheten til å få saken prøvd, tar vi det videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen.

Og hvis også den domstolen velger å se bort, da står vi igjen med noe som handler om langt mer enn bare meg: Da har vi et klart bevis for hele Europa på at vi i praksis ikke har noen rettigheter igjen. Og det angår oss alle.

Hva folk velger å gjøre med den innsikten, er opp til hver enkelt. Men én ting vi ikke kan gjøre, er å gå rundt og tro at vi er maktesløse uten dem. Det er akkurat det de vil at vi skal tro. Men vi er flere enn dem.

Og til slutt vil jeg bare si én ting:

Jeg er ikke redd for å havne i fengsel. Det plager meg faktisk ikke. Jeg gjør det gjerne, hvis det kan være med på å vise alle hvor Norge egentlig står når det gjelder menneskerettigheter. For om de får lov til dette nå, vil de kunne gjøre det igjen, når de vil. De kan stenge ned samfunnet, tvinge folk til injeksjoner, finne opp nye pandemier, og det vil ikke finnes noen rettigheter igjen å vise til.

Det er det viktigste. Og derfor går jeg heller i fengsel med rak rygg, for å vise hva som faktisk skjer.

Jeg vil gjerne dele noe viktig med dere som støtter meg:

Etter flere uker med intenst arbeid, og etter å ha kontaktet kanskje hundre advokatfirmaer over hele Norge – fikk jeg nesten bare ett svar: “Vi har dessverre ikke kapasitet til en sak som dette.” Det var utrolig frustrerende og utmattende.

Men så skjedde det nesten som et lite mirakel. Advokat Ola Tellesbø tok kontakt – og han stilte opp. Den eneste som faktisk sa ja. En advokat som ikke er hjernevasket, ikke redd for å si det som det er, og som tør å ta en kompleks og krevende sak. 

Og i dag ble støtteskrivet sendt inn til Høyesterett 🤞🏼🤞🏼🤞🏼✨✨✨

Jeg anbefaler ham på det varmeste. Det er virkelig godt at han har blitt anbefalt videre, det fortjener han.

Han har jobbet utrolig hardt med saken min, grundig, raskt og med stort engasjement. Derfor er jeg også veldig takknemlig for den økonomiske støtten jeg har fått fra dere. Uten den ville dette arbeidet ikke vært mulig. Tusen takk for at dere gir oss sjansen til å fortsette.

Med stor takknemlighet,

Lorena Granada 

Gode nyheter ✨Etter dusinvis av telefoner og avslag fant jeg endelig en advokat som verken er hjernevasket eller feig, Ola Tellesbø. Vi har nettopp snakket sammen, og han tar saken min helt til Høyesterett i Norge, eller til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg hvis det trengs. Vi er enige, og han er med. Tusen takk til alle som har støttet meg så langt ❤️

Hei alle sammen!

Først og fremst – tusen, tusen takk igjen for all støtten. Det betyr virkelig mer enn dere aner. Jeg ville bare gi en liten oppdatering på hva som skjer nå:

📌 Jeg har levert anken min til Høyesterett. Den er godt gjennomarbeidet, og jeg håper de ser hvor viktig dette er – ikke bare for meg, men for rettsstaten vår.

📎 Samtidig har jeg begynt å forberede en eventuell klage til Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (ECHR), i tilfelle Høyesterett ikke vil ta saken.

🎥 Jeg har også delt historien min offentlig – om hva som skjedde på Flesland i 2021, og hvorfor jeg mener dette handler om noe større enn bare én situasjon. Det handler om prinsipper. Om rettigheter. Og om likebehandling.

💰 Takket være dere har jeg nå litt mer handlingsrom. Jeg har vært i kontakt med noen advokater, og støtten dere har gitt gjør at jeg kan få hjelp til å ordne dokumentene riktig – både for Høyesterett og for Strasbourg hvis det blir nødvendig.

Så igjen – tusen takk! Det er fortsatt håp, og det hadde jeg ikke hatt uten dere 🙏

Jeg holder dere oppdatert videre ❤️

– Lorena