Oppdatering om saken min, til alle som har spurt hva som skjer:
Advokaten min fikk nettopp en ny melding fra påtalemyndigheten, og den sier egentlig alt. I stedet for å svare på argumentene vi har lagt frem, kjører de bare «full gass» og håper å vinne saken på det. Ingen skikkelige motargumenter, ingen vilje til å ta stilling til det vi faktisk sier, bare makt og arroganse.
Vi har anket på grunn av grove saksbehandlingsfeil. Blant annet burde hele saken vært avvist fordi den er foreldet, og fordi retten til en rettferdig rettergang er brutt. Men nå ber påtalemyndigheten om at anken bare skal avvises, uten engang å bli ordentlig vurdert. De prøver å få dette lukket fort og stille.
Hvis Høyesterett ikke gir oss muligheten til å få saken prøvd, tar vi det videre til Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Og hvis også den domstolen velger å se bort, da står vi igjen med noe som handler om langt mer enn bare meg: Da har vi et klart bevis for hele Europa på at vi i praksis ikke har noen rettigheter igjen. Og det angår oss alle.
Hva folk velger å gjøre med den innsikten, er opp til hver enkelt. Men én ting vi ikke kan gjøre, er å gå rundt og tro at vi er maktesløse uten dem. Det er akkurat det de vil at vi skal tro. Men vi er flere enn dem.
Og til slutt vil jeg bare si én ting:
Jeg er ikke redd for å havne i fengsel. Det plager meg faktisk ikke. Jeg gjør det gjerne, hvis det kan være med på å vise alle hvor Norge egentlig står når det gjelder menneskerettigheter. For om de får lov til dette nå, vil de kunne gjøre det igjen, når de vil. De kan stenge ned samfunnet, tvinge folk til injeksjoner, finne opp nye pandemier, og det vil ikke finnes noen rettigheter igjen å vise til.
Det er det viktigste. Og derfor går jeg heller i fengsel med rak rygg, for å vise hva som faktisk skjer.