Den værste følelsen man kan ha er å måtte be andre om hjelp. Det sitter langt inne hos meg å i det hele tatt skulle be noen om hjelp, men vi er kommet til et punkt hvor vi ikke ser noe løsning på dette. Som mange har fått med seg i både Åsane Tidene, BA, Dagbladet og VG. Så fikk vi campingvognen totalt ramponert. Det er ikke de materialistiske tingene som er borte som betyr noe, men hele drømmen som har gått i knas. Jeg pusset opp vognen fra topp til bunn i 2024 og brukte både natt og dag på å få den fin til bruk. Nå er den ubeboelig. Vi har ikke midler til alternativ overnatting som da koster det dobbelte av det overnatting i campingvogn ville gjort. Jeg har 3 barn som gledet seg til ferie og har på ingen måte mulighet til å gi de dette når vi må ha alternativ overnatting som er dyrere. På grunn av seinskader etter kreft må overnattingen være innendørs. Vi takker for alle bidrag❤️