Den gang jeg lå Inni min mammas mage så var jeg så aktiv at alle trodde en fotballspiller ville komme ut. Overraskelsen var stor da jeg så dagens lys, født med et stort Ryggmargsbrokk på ryggen og ben som ikke beveget seg. Men at jeg kunne sloss var det ingen tvil om. Min start var kanskje tøff men med gode foreldre lærte jeg å se muligheter istedenfor begrensninger. Jeg var en aktiv unge som bandt akebrett fast i de lamme bena som ikke virket og så krabbet jeg opp akebakken med brettet på slep og akte ned igjen. Jeg elsket å være ute og som villmarksjente er jeg nok født i en litt feil kropp, og NAV synes jeg burde være fornøyd med et passivt liv og har avslått mine søknader om elektrisk uterullestol hele tre ganger. Tur i skog og mark gjør meg glad og jeg kjenner hvordan kroppen stresser ned og kreativiteten øker. Jeg elsker å fotografere og motivene er så mange når man ferdes i natur.

Jeg ønsker å være med og ikke stå igjen:

Jeg måtte som barn oftes være hjemme når klassen dro på tur. Skidag på skolen endte jeg opp i klasserommet alene med skolearbeid. Skoleleir til Lofoten, jeg fikk ikke være med. Så flyttet familien til Birkeland på Sørlandet og der for første gang fikk jeg være med på skidag hvor hundespann blevordnet og jeg fór bortover viddene med 6 huskyer som ivrig dro meg avgårde. For en opplevelse. Glemner det aldri. Ble etter hvert søkt fritidshjelpemidler til meg, men jeg var alltid for gammel. Da jeg var 15 år var det de under 12 som kunne få fritidshjelpemidler. Da jeg var 18 år var aldersgrensen 15. slik fortsatte det og i dag er det de under 26 år som får slike hjelpemidler. 

Hvorfor natur er så viktig for meg: Min bestefar var tømmerhogger og jobbet med hest og kjerre på oppdrag for gårdene på Lunner. Min far har selv litt skog og han planter og rydder skog. Er oppvokst i naturen men kom aldri langt innover. Tror natur og skog er i genene mine. Jeg møtte mannen min og vi fikk barn i 1998 og 2000. Jeg måtte kjøpe min egen sit ski for å være med dem på slalom (25 000) og det samme med langrennskjelke. Artroser i ledd stoppet meg fra langrennspigging og jeg var alltid den som måtte vinke farvel og være igjen når far og barn dro på tur i naturen. Det fantes ikke hjelpemidler som ga meg mulighet til deltakelse.

Helseutfordringer: I år 2002 ble jeg alvorlig syk og lå nesten 9 måneder på sykehus og hadde 7 operasjoner, den lengste på 14 timer. Legene sa i ettertid at de ikke trodde jeg ville overleve. Men, jeg var mamma og jeg kunne ikke dø fra barna mine og jeg kjempet for livet slik jeg aldri hadde kjempet før. Etter dette slet jeg med kroniske smerter. Har vært operert to ganger for føflekk kreft og i 2021 ble det påvist kreftsvulst i høyre lunge, på tross av at jeg aldri har røkt.. Halve lunga ble operert vekk i åpen lungekirurgi og jeg overlevde på nytt men brukte lang tid på å komme meg. Slet med kronisk lungehinnebetennelse helt frem til oktober 2024 og disse årene har virkelig vært en stor utfordring. Har fortsatt utfordringer med lunger og pust men er bedre. Lever med nyresvikt (som pr nå er under kontroll), artrose i skuldre, hender, kjeve og hofter og har kroniske smerter hver dag. Totalt i livet er jeg operert 48 ganger. Jeg ble født i 1969 og var blant den første generasjonen med Ryggmargsbrokk som vokste opp og overlevde. Men, det hadde sin pris da jeg og andre ble prøvekaniner og kirurgiske ooerasjoner ble utført uten å alltid vite om dette var lurt å gjøre. Jeg vet veldig hvor sårbart livet er og prøver å leve og gjøre mer av det som gjør meg glad. I år fikk jeg låne en Exoquad terengrullestol i hele 8 uker (min venn som eide denne var i utlandet) og jeg har både vært alene på tur i denne sammen med mine to hunder samt jeg og mannen min dro på fellestur hver helg. For en fantastisk følelse, for en frihet og for en lettelse å endelig kunne være med. Vi pakket niste og planla turer jeg aldri hadde opplevd og vært på og i denne stolen kjente jeg hvor trygg jeg var og ikke kantrer stolen heller I terreng som jeg er vant med på min nåværende uterullestol. . Det å endelig kunne dele interessek for tur i natur gjorde oss godt og det helt uten å måtte streve med å dytte og dra på meg og ikke satte jeg meg fast heller.

Exoquad drømmen: denne drømmen handler om å eie min egen Exoquad og kunne ta selvstendige turer i naturområder der jeg bor i hverdagen samt kunne være med på fellesturer sammen med familie og venner i helger og ferie. Min servicehund som alltid er med meg i det offentlige rom sliter med artrose og smerter i bakparten og dyrlege sier han har best å gå på mykt underlag. Med en Exoquad er det veldig lett å få til. Har som sagt fått tre avslag på sExoquad fra NAV og de synes den uterullestolen jeg har er god nok. Men den tipper lett og i mai 2024 brakk jeg kneet i den ettersom stolen tippet og jeg ble kastet ut. På sykehuset fant de ut at jeg hadde brukket det benet to ganger tidligere og at jeg er benskjør etter å ha levd med lammelser fra livet og ned siden jeg ble født. Har fått helt skrekken i min "veltepetter stol" og må alltid ha med folk som kan støtte meg på hverdagsligs turer i denne der jeg bor. Jeg kan ikke ha en stol som kantrer, jeg vil være selvstendig og klare meg selv og jeg vil kjenne meg trygg. Dette er basale behov for alle mennesker. 

Nå håper jeg veldig på at det er noen som kan bidra økonomisk slik at Exoquad drømmen kan bli virkelig.  Setter veldig pris på om dere kan dele spleisen. Ikke alle kan bidra økonomisk men det å dele den kan også være til hjelp ❤️.

Jeg har to barn som begge er i 20 årene. Har ei datter som jobber på Sunnaas sykehus som ergoterapeut og en sønn som jobber på Gardermoen flyplass. Tanken slo meg om dagen - en dag blir jeg kanskje bestemor og da vil jeg ikke lengre stå på sidelinja men følge opp barnebarn og lære bort alt jeg vet om skog og natur. Med en Exoquad er dette veldig mulig og den tanken gjør meg glad. 🥰

Exoquad drøm

Jeg drømmer om turer i skog og mark

I lag med venner og kjære

for alle vet jo at det beste sted

Er det stedet man sammen kan være

Jeg drømmer om frihet og uteliv

Det er i naturen jeg helst vil bo

Blant ville vekster og fugler i trær

Der finner jeg min sjelero

Men tur helt alene er også godt

hvor skogens ro er min terapi

da glemmer jeg kroniske smerter litt

og mange sorger de farer forbi

På familiens tomt ved utsikten

har min far fått laget et sted

hvor familien samles og koser seg

men dit kan jeg ikke bli med

Hvis bare jeg hadde en ute el-stol

som passet til meg og min kropp

Hvis bare den var stabil og sterk

så kunne også jeg komme dit opp

For gammel til å kunne nyte livet ute

kjære NAV, kjyss meg i hekken 

og etterpå tar dere regelboka 

og drukner den dypt nedi bekken

På tross av en ødelagt arrete kropp

vil jeg leve livet før det er over

Det betyr mobilisering av vilje og kraft

og sloss mot samfunnets lover

Jeg drømmer om turer i skog og mark

med hund, venner og kjære

for alle vet jo at det beste sted

Er det stedet man sammen kan være

                                 ❤️

https://www.facebook.com/share/r/1ZLNXGW6eq/?mibextid=wwXIfr