ALF CRANNER – BÅDE LE OG GRÅTE (1964)

Alf Cranner (1936–2020) var en norsk visesanger, låtskriver og billedkunstner. Han blir regnet av mange som en foregangsmann for den norske visebølgen på 1960-tallet. Alf Cranner gikk malerlinjen ved Statens Kunst- og Håndverksskole. Han underviste i musikk og tegning frem til han pensjonerte seg i 1998.  Cranner mottok fiolinundervisning som barn (av blant andre bestefaren Ingvald Cranner) og begynte å spille gitar som 13-åring. Han hadde allsidige musikalske interesser. Cranner spilte klassisk gitar og vanket i jazzkretser. I 1961 ble han medlem av Visens venner. Her møtte han blant andre den svenske visesangeren Olle Adolphson, som var med på å avgjøre hans karrierevalg. Her begynte han også sitt arbeid med norske folkeviser, som kom til å prege hans repertoar frem til midten av 1970-tallet.  Rolv Wesenlund, som den gang var innspillingsleder for plateselskapet Philips, tilbød Cranner platekontrakt i 1963, og året etter kom LP-en «Fiine antiquiteter». I 1964 ble han kjent med Alf Prøysen, et bekjentskap som ble avgjørende for Cranners videre utvikling. Prøysen skrev flere tekster som Cranner satte melodi til, deriblant «Å, den som var en løvetann». På samme tid traff han komponisten Geirr Tveitt, et møte som resulterte i LP-en Både le og gråte (1964), med tonesatte dikt av Jakob Sande.

• 1 Vårteikn
• 2 Fløytelåt
• 3 Bjørnen Og Reven
• 4 Marian
• 5 Andante Funébre
• 6 Haustsong
• 7 Kobberskjer-hanen (Ein Norsk Hane Som Er Ein Ektefødd Spansk Spanjol)
• 8 Nisse På Kobberskjeret
• 9 Vårfuglar
• 10 Kallen Og Katten
• 11 Kvinna
• 12 Musa I Orgelet
• 13 Eg Vil Heim
• 14 Katten Hannibal
• 15 Jonsokkvelden