I 2008 tok et øyeblikks valg hele livet til Madelaine Rodrigues i en ny og brutal retning. Hun var 21 år gammel da hun ble arrestert i Bolivia med kokain i bagasjen, på vei hjem fra ferie. Sammen med to andre norske kvinner ble hun dømt til lange fengselsstraffer. De to andre rømte hjem til Norge. Madelaine ble igjen.

Sytten år senere er hun fortsatt i Bolivia.

Madelaine var ung, sårbar og i dyp sorg da dette skjedde, og forsto ikke rekkevidden av det hun sa ja til. Valget fikk konsekvenser som har preget hele voksenlivet hennes.

I dag er hun mor til fire barn. Den eldste datteren bor i Norge. Mor og datter har ikke sett hverandre siden dagen Madelaine ble arrestert. Et barn vokste opp uten mor.

Madelaine har tatt fullt ansvar for handlingene sine. Hun sonet 8 år i boliviansk fengsel under svært krevende forhold. De siste 9 og halvt årene har hun vært ute på kausjon, men uten reell frihet. Hun er bundet til Bolivia og lever i et juridisk vakuum, fastlåst i et system som ikke gir henne en rettferdig eller forutsigbar avslutning.

Norge har ingen ambassade i Bolivia, og uten økonomiske midler har hun hatt minimal tilgang på juridisk bistand. Dommen er derfor fortsatt ikke formelt avsluttet. Hun kan ikke reise hjem eller starte på nytt.

For å få saken ferdigstilt kreves juridisk bistand lokalt.

Dette handler ikke om å bortforklare det som skjedde, men om et menneske som har levd med konsekvensene av sine valg i snart to tiår og om muligheten til å avslutte et kapittel og gå videre.