Vi har ingen fler å miste. Vet ikke hvor mange ganger tankene har streifet meg, som en twisted trøst på at det finnes en løsning når alt er svart, i depresjonene blir de av og til så påtrengende at jeg blir redd meg selv, heldigvis. Senest i fjor ble det så heftig i hodet at jeg måtte en tur på sykehuset for å få fred. Etter snart 40 år virker det som en diagnose og medisin hjelper, hjelper meg med å forstå meg selv. Det funker!

Menn er overrepresentert i statistikkene, 3/4 selvmord begås av menn. Det er ikke farlig å be om hjelp, den finnes! dessverre skriker psykiatrien etter sengeplasser. Hva må til for at vi som samfunn kan hjelpe hverandre? Jo kunnskap, kunnskap bryter stigmatisering og fjerner tabu. LEVE er ikke bare en organisjon for etterlatte, de jobber og med selvmordsforebygging. Hjelp meg å støtte arbeidet de gjør før å dele kunnskap, fjerne stigma og tabu. 

Sykling og fysisk aktivitet er for meg ren terapi, når jeg sykler får hodet fred. De siste årene har det blitt noen lange, både dagsturer og flerdagseventyr. 

9. juli starter GodNok-Festivalen på Engeløya. De feirer 10-års jubileum! Jeg kommer å sykle noen(kan fort bli mange 😬) runder rundt Engeløya i den forbindelse, hiv deg rundt du og, kanskje du klarer å utfordre deg selv på sykkelsete? 1 runde eller 10? Ellen har lovt å stille med kakebord 😛 Eller så tar du deg en PSYKLEtur der du er! Hjelp meg å spre det gode ord og spleis!

Sist men ikke minst, snakk om det mann! Ikke sitt alene med tunge tanker. 

Philip ❤️