Når hjelpeplikten blir for dyr
Tarzan ble først oppdaget på kamera natt til lørdag 11 april, videre gjennom dagen og de neste dagene. Tirsdag 14 april fikk jeg tak i felle for levende fangst og onsdag kveld den 15.04 lot han seg lures inni.
Da Tarzan kom inn i hus var han helt tydelig en katt som ikke var vant til mennesker, eller et liv innenfor fire vegger.
Allerede torsdag 16.04 etter han gikk i fellen ble det dyrlege. Han hadde en stort sår på foten. Dette måtte behandles og mens han lå der å sov, så ble han også kastrert. Han er derfor også på en god kur med antibiotika. Ikke bare antibiotika, men måtte også behandles for parasitter. Tarzan hadde mye flått, lopper og mulig lus.
Fredag 17.04 når han skulle ha sin sjekk på morgen var poten på den skadde foten hans blitt 3x så stor som den andre, ingen matlyst og ikke seg selv, det ble derfor hastetime på ny hos dyrlege.
Tarzan har komme langt i prosessen med å bli en familiekatt. Han lar seg klappes og viser stort tillitstegn, tross alt vi har gjort mot han ... med mindre han kjenner at det hjelper?
Prosessen med å få Tarzan helt på beina igjen er langt fra ferdig. Han har flere ventende dyrlegetimer for kontroll av sår, og jeg ser ingen annen mulighet enn å måtte spørre om litt hjelp på veien for å få Tarzan frisk og trygg.
Det koster i dyrlege, medisiner, mat og kjøring til og fra dyrlege. Ligger frem kvittering på dyrlegetimer til nå som viser dagens sum. Jeg har vært heldig å fått behandling litt billigere da jeg har brukt hjelpeplikten vi alle har for kattene rundt oss.
