Hei alle sammen. 

Det sitter langt inne å be om hjelp, men etter en lang og svært tøff vei  ser jeg at jeg ikke klarer den siste etappen alene. 

Livet har gitt meg mer bagasje en de fleste skal bære. Jeg har kjempet meg igjennom en barndom preget av utrygghet, og i voksen alder har jeg måtte stå i både alvorlig kreftsykdom og vold i nære relasjoner.  Disse opplevelsene har ikke bare satt dype spor mentalt og fysisk,  men har også knust min økonomiske trygghet. 

Jeg skriver dette fra en hemmelig adresse og lever i dag med voldsalarm og et konstant behov for trygghet. 

Min eneste familie er mine tre rednings dyr - en hund og to katter.  De er mine støttespillere i kampen mot kreft, kompleks PTSD og rusavhengighet.  Desverre godtar ikke NAV dyr i nød bolig. Valget står mellom et tak over hode eller å miste mine eneste nære.  For meg er ikke det et valg; dyrene mine er min livs linje. 

Jeg drømmer om en bobil. 

Dette vil ikke bare være et hjem der mine dyr er velkommen,  men en mulighet for frihet og sikkerhet. 

  En bobil gir meg tryggheten ved å kunne flytte meg om trusselbildet endres,  samtidig som den gir meg faste rammer mens jeg gjennomgår krevende medisinsk behandling. 

Hvorfor jeg trenger deres hjelp:

Sykdom og en vanskelig fortid har ført til betaling anmerkninger fra lege og sykehus utgifter som gjør det umulig å få lån.  Jeg trenger hjelp til å finansiere sertifikat,  en brukt bobil og nødvendig rettshjelp for å rydde opp i fortiden og sikre fremtiden. 

For meg står det mellom livet med dyra mine eller ingenting. ( bobil for meg er mer en et kjøretøy, det er friheten min, samhold, trygghet og verdighet).

Å beholde dyra mine ( familien min) igjennom behandling betyr alt for meg. Igjennom mørke tider har vi reddet hverandre hver dag! 

Det er vanskelig motta hjelp statlige da nav desverre ikke godtar dyr i nødbolig, derfor har jeg valgt å lage en spleis. Det er ikke bare økonomisk hjelp, men en bekreftelse på at det finnes støtte og håp etter en mørk tid.

Jeg har kommet til et vendepunkt i livet, og er nå fast bestemt på å bygge opp igjen et verdig og stabilt liv for oss. Jeg vil ikke la fortiden definere fremtiden.

Sykdom og traumer som det offentlige ikke dekker helt ut vil være noe av det pengene vil bli brukt på. Utestående sykehus - lege utgifter som er blitt til økonomiske anmerkninger i den tøffeste perioden, trenger jeg å få gjort opp for å få en "ny start".

"Saken min ligger nå hos rettsystemet, og jeg venter på en endelig avgjørelse. Dette er en lang prosess, og mens jeg venter står jeg uten et trygt sted å bo sammen med dyra mine".

Hvert bidrag, lite eller stort, bringer oss nærmere en trygg hverdag. Tusen takk for at du hjelper oss med å starte på nytt. Hvert bidrag, lite eller stort, bringer oss nærmere en trygg hverdag. Tusen takk for at du hjelper oss med å starte på nytt. 

Takk for at du tok deg tid til å lese min historie og all omtanke!
Ser frem tilnå få puste fritt, føle meg trygg og se fremover!.