Hennes kamp - vår families håp

Jeg skriver denne meldingen fordi det er det eneste jeg kan gjøre for å hjelpe mamma med å fortsette å leve. Hvis jeg kunne, ville jeg gi opp livet mitt for henne. Men akkurat nå kan jeg bare be om deres hjelp.

Kort om diagnose:

Familien vår hørte først om en alvorlig diagnose i 2016 – retinal melanom – onkologi. For å oppnå remisjon, måtte mamma få fjernet øyen. Da var jeg bare 10 år gammel, men jeg husker fortsatt alt vi gikk gjennom. Ingen kunne engang tenke seg at sykdomen ville komme tilbake igjen. 

2022 - fullskalainvasjon i Ukraina. Under betydelig stress kom sykdomen tilbake som levermetastaser. Kjemoterapi, som hun fikk først, bare forverret tilstanden hennes. Senere fikk vi vite at denne behandlingen var kontraindisert for den typen sykdom hun har. 

I all hast bestemte vi å komme til Norge gjennom prosjektet "Medisinsk evakuering" for å få en annen type behandling - immunterapi. Mamma gjennomgikk rundt 12 behandlinger. Jeg levde meg gjennom hver eneste av dem sammen med henne - hvert legebesøk, hver blodprøve, hvert hår og hvert nederlag.

En dag bestemte vi at jeg ikke skulle gå glipp av skolen, mamma fikk det litt bedre og kunne reise alene, tenkte vi. Den samme dagen fikk jeg meldingen midt i en norsktime:

"Jeg har fått avslag på behandlingen"

Det var vår siste sjanse. Hele familien håpet at dette skulle redde livet hennes. Vi klarte ikke å forstå at hun hadde så kort tid igjen.

Ny sjanse, ny håp:

Nå er lillebroren min snart ti år. For ett år har mamma ikke fått noe behandling. Men nylig fikk vi vite om en ny mulighet. Vi har funnet hjelp i Tyrkia, men den er dessverre ikke godkjent av EMA.

Jeg ber dere, hver og en som leser disse ordene. For noen av dere er det bare historie, men for meg handler det om den nærmeste personen jeg har. Vi mister ikke håpet og er klare til å kjempe helt til slutt. Men vi klarer ikke det uten dere. 

Hvert bidrag er en sjanse. 

Hver deling er en mulighet til å bli hørt. 

Vær så snill, hjelp oss til å gi mamma tid. Tid til å leve, tid til å være sammen med oss, tid til å se sønnen vokse opp.

Vi vil være uendelig takknemlige for all hjelp!