Kommunen saksøkte sine egne innbyggere

I Torpa i Nordre Land bor Egil André, Bente og en tredje beboer ved Furuholtet bofellesskap. Dette er hjemmet deres. Det er her de har vennene sine, rutinene sine og livet sitt.

Kommunen vil flytte dem likevel. For å spare penger.

Da beboerne sa nei og nektet å godta oppsigelsen av leieavtalene, tok kommunen dem til retten. Ikke omvendt — det er kommunen som har saksøkt sine egne innbyggere med utviklingshemming for å tvinge dem ut av deres eget hjem.

Så vidt vi vet er dette første gang i Norge at en kommune går til domstolen på denne måten mot personer med utviklingshemming.

Tingretten ga kommunen medhold

I mars 2026 falt dommen i Vestoppland og Valdres tingrett. Kommunen fikk medhold. Retten mente oppsigelsene var gyldige og at en flytting ville få «få negative konsekvenser så lenge den gjennomføres på en hensynsfull måte».

Det er en vurdering vi ikke kjenner oss igjen i. Å bli tvunget ut av sitt eget hjem er ikke en liten ting — uansett hvor hensynsfullt det gjøres.

Dette handler om mer enn tre beboere

FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) slår fast, i artikkel 19, at alle har rett til å bestemme selv hvor og med hvem de vil bo. CRPD er nå en del av norsk menneskerettslov med forrang foran annen lovgivning.

Likevel fortsetter kommuner over hele landet å tvangsflytte personer med utviklingshemming for å spare penger.

Dersom dommen fra tingretten blir stående, setter den en presedens: Da kan hvilken som helst kommune i Norge saksøke sine innbyggere med utviklingshemming og tvinge dem ut av hjemmet sitt.

Dette kan vi ikke la skje.

Nå anker beboerne

Beboerne anker dommen til lagmannsretten. Det er riktig. Det er modig. Og det koster.

En ankesak i lagmannsretten er dyr. Taper man, risikerer man å måtte betale også motpartens saksomkostninger. For tre beboere med små inntekter er dette en reell trussel — og en måte å legge press på dem for å trekke saken.

Det er her vi trenger deg.

Hva pengene går til

Hver eneste krone som samles inn i denne aksjonen går uavkortet til å dekke beboernes saksomkostninger i lagmannsretten. Det handler om:

• Advokatutgifter
• Rettsgebyrer
• Risikoavlastning dersom anken tapes og beboerne dømmes til å dekke kommunens omkostninger

Forbehold:
Dersom innsamlede midler ikke kan brukes i rettssaken i Nordre Land – for eksempel ved forlik, at saken faller bort, eller at kostnadene blir lavere enn ventet – vil NFU bruke overskytende midler i tilsvarende juridiske saker hvor personer med utviklingshemming kjemper for retten til å bli værende i sitt eget hjem.

Dersom et resultat er klart innen åtte måneder fra Spleisen startet, og det ikke blir behov for midlene til denne spesifikke saken, så vil du få anledning til å få pengene refundert

Ingenting går til administrasjon. Ingenting går til NFU sentralt. Pengene skal sikre at tre mennesker får ført sin sak for lagmannsretten uten å risikere økonomisk ruin.

Hva en seier vil bety

En seier i lagmannsretten vil være prinsipiell. Den vil slå fast at CRPD artikkel 19 gjelder. At kommuner ikke kan saksøke sine innbyggere ut av hjemmet. At retten til å velge bosted er en reell rettighet, ikke bare en fin formulering i en konvensjon.

Det vil beskytte ikke bare Egil André, Bente og den tredje beboeren. Det vil beskytte alle som lever i bofellesskap i Norge i dag — og alle som kommer etter dem.

Bli med

Gi det du kan. Del aksjonen. Snakk om saken.