Jeg trodde aldri jeg skulle havne her.

For ti år siden veide jeg nærmere 230 kilo. Jeg bestemte meg for å kjempe meg tilbake til livet – og jeg har jobbet hardt for å gå ned i vekt, og ikke minst; å holde den nede.

16 september 2016 utførte jeg en Distal gastric bypass (en utvidet gastric bypass hvor de fjernet hele magesekken, og hele 2 meter av tynntarmen) ved Aleris Frogner. Grunnet PTSD og angstsymptomer fikk jeg avslag av det offentlige til å få dekt operasjon, da de mente jeg ikke hadde gjennomføringsevne til å gå ned i vekt. Jeg var 21 år, hadde en alvorlig overspisningsproblematikk/spiseforstyrrelse og gikk stadig oppover i vekt. Å utføre en slankeoperasjon var på daværende tidspunkt min eneste mulighet til å overleve, jeg ville ikke blitt mye eldre med vekten jeg hadde og belastningen kroppen ble utsatt for.

Men reisen har hatt sin pris.

Jeg var vært vektstabil i ni år. For et år siden fikk jeg stempelet «utbrent». Dette føltes på en måte rett, samtidig som det føltes feil. Det var noe som ikke stemte i kroppen min. Jeg kastet opp mye, noe som ikke skal være mulig med gastric bypass, jeg hadde enorme smerter i magen, og maten «gikk tvers gjennom kroppen», om jeg beholdt den uten oppkast. Jeg har utallige ganger oppsøkt hjelp underveis, men aldri blitt undersøkt helhetlig. Jeg endte opp fra januar 2026 ukesvis med å kaste opp alt jeg hadde i meg, både mat, drikke, væske og medisiner. På seks uker gikk jeg ned omlag 20 kilo.

Etter endt sykehusopphold i starten av mars 2026 hvor jeg ikke ble vurdert grundig nok, sendte jeg inn papirene mine for en helhetlig vurdering til Aleris Frogner.

Beskjeden var nedslående. Jeg har alvorlige komplikasjoner etter slankeoperasjonen, som har vart over lengre tid. Kroppen og viktige funksjoner sliter som følge av det. Den eneste måten å bli frisk på/gjenvinne livskvalitet er via en stor operasjon, hvor de reverserer det de kan av slankeoperasjonen- og gjør det om til en SASI. (Single anastomosis sleeve ileal Bypass).

Aleris (som er en privat lege-virksomhet) gjorde alt de kunne for å få meg inn i operasjon i det offentlige. UiO kunne ta saken, men ikke før til høsten. Det er for lenge for kroppen min å gå med dagens helse.

Jeg prøver å være positiv, har prøvd å jobbe delvis- for å unngå depresjon, ha noe fint å gå til, noe meningsfylt i hverdagen og å kunne stille opp for andre. Dette gir meg svært mye!

Dessverre blir vinduet for hva jeg orker blir mindre for hver dag. Nå går tiden ut på å restituere/sove, dra på legetimer, holde ut med laber energi og mye smerter- fra dag til dag.

Operasjonen på ALERIS koster meg 100.000,- +

I tillegg må jeg i forkant inn til gastroskopi, ha overføringer av vitaminer/væsker/mineraler. Jeg bruker kvalmestillende hver dag for å få i meg væske, medisiner og litt næring. Denne koster meg minst 1000,- pr 5. dag, og kvalmestillende er ikke noe jeg får på blå resept.

Operasjonen kan ikke bli utført før 2. Juni, da kroppen min trenger overføringer, tilskudd og å styrkes før den tåler operasjonen.

Det er svært vanskelig for meg å be om hjelp, men nå har jeg ikke noe annet valg.

Om du har mulighet til å bidra, vil det hjelpe meg nærmere en hverdag med mindre smerte, energi og mer liv. Jeg ønsker meg bare tilbake til et liv hvor jeg kan fungere, jobbe, være tilstede for andre og ikke minst å leve - ikke bare overleve. ❤️

Alle bidrag, små som store, betyr enormt mye.

Tusen takk til deg som leser, deler eller støtter.

Lill Regine Skaug 🌻