Kjære alle sammen.

Det er vanskelig for meg å skrive dette. Jeg er vant til å klare meg selv, og det sitter langt inne å be andre om hjelp. Likevel har jeg kommet til et punkt hvor jeg ikke ser noen annen løsning.

I flere år har jeg levd med kompleks PTSD, å andre diagnoser og perioder med sterk utmattelse. Helseutfordringene har gjort at jeg ikke lenger klarer å arbeide som før, og jeg har vært i NAV-systemet i over fem og et halvt år. I dag mottar jeg arbeidsavklaringspenger (AAP), men lever i en krevende og uavklart situasjon mens saken min om uføretrygd behandles.

Nylig fikk jeg avslag på klagen min, og saken er nå sendt videre til NAV Klageinstans for ny vurdering. Det betyr enda mer venting og usikkerhet, samtidig som den økonomiske situasjonen blir stadig vanskeligere.

Jeg lever allerede svært nøkternt og mottar også sosialstønad, men inntekten strekker rett og slett ikke til. Som aleneforsørger 50/50 står jeg alene med det økonomiske ansvaret i hverdagene mine.

oppi dette måtte vi flytte lenger vekk da det ikke er enkelt å finne romslig store nok leiligheter til en ovekommelig pris å huset vi leide skulle rives så vi gikk fra noe trygt å levbart til dyrere mot min vilje å vi er kommet et stykke fra venner til barna.

Samtidig har flere nødvendige utgifter hopet seg opp, og bilen min trenger reparasjoner etter EU-kontroll. Bilen er ikke en luksus, men en nødvendighet for å få hverdagen til å fungere der jeg bor med alt som må følges opp og med begrensede muligheter for kollektivtransport

Det som bekymrer meg mest, er ikke meg selv, men barna mine. Jeg ønsker så gjerne å kunne gi dem en trygg og stabil hverdag, uten at de skal merke mer av den økonomiske belastningen enn nødvendig. Akkurat nå kjenner jeg at jeg ikke klarer dette alene.

Derfor har jeg valgt å opprette denne spleisen. Pengene vil gå til nødvendige utgifter og hjelpe oss gjennom en vanskelig periode mens jeg venter på en endelig avklaring fra NAV.

Hvis du har mulighet til å bidra, vil jeg være dypt takknemlig. Ingen gave er for liten, og dersom du ikke har anledning til å gi, setter jeg også stor pris på at du deler innsamlingen videre.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese historien min. Takk for all støtte, omtanke og hjelp – det betyr mer enn jeg klarer å sette ord på❣️