Etter over to års kamp for å få nødvendig hjelp fikk Markus endelig BPA og muligheten til å flytte i egen bolig.

Nå håper vi at mange vil være med å hjelpe ham med saksomkostningene på 90 225 kroner – en regning han ble sittende igjen med etter en kamp som ble langt mer krevende enn den burde ha vært.

Jeg heter Mai-Lis Hagen, og jeg er mammaen til Markus.

Markus har en alvorlig og svært sjelden muskelsykdom. Han er avhengig av pustehjelp, rullestol og assistanse døgnet rundt. Likevel har ønsket hans vært det samme som for andre unge voksne: å kunne bestemme over sitt eget liv, bo i sitt eget hjem og leve på egne premisser.

Da Markus ønsket å flytte fra bofellesskapet han bodde i til egen bolig, startet en kamp for å få den hjelpen han hadde behov for og krav på. Den skulle vare i over to år.

For Markus handlet dette aldri bare om vedtak og saksbehandling.

Det handlet om frihet.

Om muligheten til å leve livet sitt mens han har det.

Vi søkte om tjenester, klaget, dokumenterte og deltok i møter. Leste oss opp på lover og rettigheter, men gang på gang opplevde vi å måtte starte på nytt og kjempe for at behovene hans skulle bli forstått og tatt på alvor. Gjennom hele prosessen forsøkte vi å bruke de kanalene som finnes i forvaltningssystemet, men situasjonen forble uavklart, og veien videre ble både lang og krevende.

Som mamma har det vært hjerteskjærende å se hvor mye denne kampen har kostet ham. Ikke bare i bekymringer og usikkerhet, men i tid.

Tid som kunne vært brukt på venner, opplevelser, drømmer og det å få være ung.

I fjor sommer ble situasjonen så vanskelig at Markus flyttet hjem til familien. Etter utflytningen fikk han beskjed om at kommunen ikke ville tilby de nødvendige tjenestene i en fremtidig bolig. Og familien stilte opp døgnet rundt i over 3 uker for å sikre at han fikk nødvendig hjelp og omsorg.

Drømmen om å bo i eget hjem og leve et selvstendig liv virket plutselig svært usikker, og Markus begynte å vurdere om han måtte flytte til en annen kommune for å få den hjelpen han hadde behov for og muligheten til å leve et selvstendig liv.

Likevel sto Markus uten et avklart og forsvarlig tjenestetilbud. 

Da vi ikke lenger så noen annen mulighet til å få avklart situasjonen, valgte han å ta saken videre til domstolen.

Kort tid etter at stevning var tatt ut, påla Statsforvalteren kommunen å gi Markus nødvendige tjenester. Kommunen beklaget sine tidligere feilvurderinger, og Markus fikk BPA og kunne flytte inn i egen bolig.

Det var en enorm lettelse for oss alle.

I dag bor Markus i sitt eget hjem i hjemkommunen sin. Han har friheten til å ta egne valg i hverdagen og leve livet på sine egne premisser – akkurat slik han har drømt om. ❤️

Men denne historien har aldri bare handlet om Markus.

Selvfølgelig har han kjempet for sin egen frihet og sitt eget liv. Samtidig har han håpet at erfaringene hans kan bidra til at andre mennesker med store hjelpebehov slipper å gå gjennom det samme for å få hjelpen de har behov for og krav på.

Likevel står regningen igjen.

Lagmannsretten kom senere til at søksmålet var reist for tidlig, og Markus ble dømt til å betale kommunens saksomkostninger på 90 225 kroner.

Derfor oppretter vi denne spleisen.

Alle bidrag går til å redusere den økonomiske belastningen etter en kamp som aldri skulle vært nødvendig.

Målet er å hjelpe Markus med å legge denne delen av historien bak seg og bruke kreftene på fremtiden, friheten og livet han har kjempet så hardt for å få. ❤️

Hvis du har anledning til å bidra eller dele spleisen videre, betyr det mer enn ord kan beskrive.

Fra mammahjertet: Tusen takk for at du tok deg tid til å lese historien hans, og takk til alle som har støttet, heiet på og trodd på Markus gjennom disse årene. ❤️🙏🏼

 Ingenting er umulig – det umulige tar som oftest bare litt lengre tid.

Du kan lese mer om saken her: 

Søk “Markus Hagen Calado BPA NRK

https://www.nrk.no/sorlandet/kristiansand-kommune-snur_-markus-hagen-calado-far-varig-bpa-hjelp-1.17571259