Jeg har et ferdig foredrag om psykisk helse, men jeg vet at det kan nå og treffe langt flere dersom jeg får mulighet til å legge inn filmatiserte innslag. Det viktigste for meg er at ungdommene synes foredraget er spennende hele veien, og at de virkelig får med seg det som blir sagt.

For å få til dette ønsker jeg å bruke video. Ved å lage små kortfilmer av utvalgte punkter i foredraget, vil de som ser på ikke bare høre historiene, men også føle mer på det de ser og hører. Slik kan budskapet om psykisk helse komme enda tydeligere og sterkere frem.

Jeg ønsker å opplyse om psykisk helse på en måte som ikke mange andre kan her i landet. Jeg har allerede et publikum via YouTube-kanalen Kattekryp, som i dag ligger på 114K abonnenter. Navnet vil trekke folk til foredraget, men målet mitt er ikke bare at de møter opp, jeg vil at de skal bli ekte truffet av det jeg formidler.

I foredraget vil jeg blant annet få frem at angst kan være en realitet allerede i 1. klasse. Jeg vil også vise at det å være annerledes er bra, men at det å være annerledes OGSÅ kan bunne i noe mer alvorlig enn bare det å skille seg ut. Dette er viktige nyanser som ofte blir oversett.

Da jeg vokste opp, følte jeg at jeg ikke hadde noen stemme. Nå ønsker jeg å være en stemme for de som ikke har noen i dag. Med deres støtte kan jeg utvikle det visuelle innholdet som trengs for å gjøre foredraget mer levende, mer engasjerende og mer treffende for ungdommene som hører på.

Jeg håper også å kunne betale noen for å illustrere bilder til foredraget, og ikke bare bruke AI-genererte bilder slik det er i dag. Jeg vil støtte kreative personer der ute, så en del av midlene vil gå til dette dersom vi får inn nok.

Jeg vet ikke nøyaktig hvor mye dette vil koste å få på plass, så det kan hende at jeg justerer målet etter hvert.

Litt om min historie

Jeg slet selv med angst allerede i første klasse. Da jeg vokste opp var det lite snakk om dette som et problem. Jeg ble mye mobbet for å være usikker og redd, og hyperventilerte ofte. For meg startet mobbingen i 1. klasse og vedvarte helt til 10. trinn.

I alle disse årene var det nesten ingen som ville være med meg, fordi de visste at hvis de var med meg, ville de selv bli mobbet. Jeg sto på utsiden. Etter 10 år med å være utefryst og mobbet var psyken min veldig ødelagt. På videregående sov jeg for det meste i gangene på skolen, og slet mye med å være sosial og føle tilhørighet.

Da jeg var ferdig på videregående, var ikke det viktigste for meg hva jeg skulle bli senere i livet – det viktigste var at jeg skulle klare å fungere i samfunnet. Derfor startet jeg på skuespillerteknikk på folkehøyskole, noe som var en stor frykt for meg, men også akkurat det jeg trengte for å vokse som person.

Da jeg var ferdig på folkehøyskole, slet jeg fortsatt med å snakke med folk jeg møtte i jobbintervjuer, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre videre i livet. Jeg hadde drevet med video siden år 2000 (4. klasse), og begynte å bruke kameraet som min måte å bli tryggere på meg selv. Jeg postet det jeg lagde på YouTube, og folk likte det.

Raskt fortalt ble jeg en av de største på norsk YouTube, og jobbet meg gradvis ut av skallet jeg hadde blitt prakket på gjennom alle år. Det gjorde jeg ved hele tiden å pushe meg selv til å gjøre de tingene jeg egentlig ikke turte.

En ting min mor fortalte meg da jeg var liten, var at «Morten Harket ble også mobbet». Det fikk meg til å føle at det fantes lys i fremtiden, og jeg har alltid hatt den tanken i bakhodet. Kan høres litt teit ut, men nå ønsker jeg å bruke min historie til å kanskje være noen andres «Morten Harket».