Fra en mamma til en annen.

For noen uker siden , fikk min venn og mitt tantebarns tante, Linda snudd livet på hodet. Hennes ektemann ble dårlig, og fraktet med luftambulanse til Lillehammer. Senere til Rikshospitalet. I kunstig koma.

Nå ? Nå, for snart to dager siden forsvant han ut av denne tiden. Og nå, i mellomrommet, i alt av det uløselige som venter, som skal erfares - før minnene kan finne plass og vemodet vise sin nåde, så står Linda der. Med tre vakre barn. Alene.

Alt hun skal erfare nå. Alt hun ikke vet. Alt hun savner. Og alt hun må være for barna sine nå - sammen med bare seg selv.

Penger er ikke alt, sier de rike og fredfulle.

Jeg erfarte selv, da jeg stod der hun står nå, at å få litt hjelp i en tid som dette. Å kunne få gitt den sykkelen som barnet har ventet på. Depositumskontoen til hybel kan det bli råd med. Nye sko. Et lite bekyrimgsløst øyeblikk med litt is på trammen sammen. Det betyr en liten trygghet, i en verden som plutselig er helt annerledes. 

Så fra en mamma som vet, til en annen mamma som nettopp har fått vite, ble denne spleisen til. For Linda. Og for Markus, Mina og Matheo.