Kjære pasienter

Fra 1. juli innføres det en stor endring i fastlegeordningen som mange ikke er klar over. Betingelsene for ordningen fastsettes i hovedsak av staten, uten at fastlegene eller Legeforeningen har reell mulighet til å påvirke utformingen i tilstrekkelig grad. Det er nå vedtatt endringer som kan få alvorlige konsekvenser for pasienttilbudet, og vi er sterkt bekymret for utviklingen. Vi føler derfor en forpliktelse til å informere dere, pasienter, om dette.

Blant flere uheldige endringer er det særlig to som vekker størst bekymring, da de kan få direkte konsekvenser for både pasientbehandling og sykmeldingspraksis.

1 – Sykmeldinger

Fastleger er forpliktet til å følge gjeldende regelverk. Når nye regler innføres uten tilstrekkelig avklaring av praktiske og juridiske rammer, øker risikoen for ulik praksis og feilvurderinger.

De nye reglene oppfattes å innebære økte dokumentasjonskrav, samt et tydelig press i retning av graderte sykmeldinger som hovedregel. Samtidig er sentrale avklaringer fortsatt ikke på plass.

Vi mener det er uforsvarlig å utstede sykmeldinger uten tilstrekkelig klarhet i hvordan regelverket skal forstås. Mange fastleger vurderer derfor et midlertidig opphold i sykmeldinger fra 1. juli, inntil nødvendige avklaringer foreligger. Dette handler ikke om å ramme pasienter eller arbeidsgivere, men om å sikre faglig og juridisk forsvarlig praksis.

2 – Kortere konsultasjoner

Tidligere ga takstsystemet én tilleggsgodtgjørelse ved konsultasjoner som gikk over normal tid. Nå deles ekstra tid opp i korte 5-minutters intervaller som hver for seg må vurderes og dokumenteres nøye.

I praksis vil dette kunne tvinge legene til å begrense konsultasjoner til 10–15 minutter, noe som kan føre til mer oppstykket pasientkontakt. Problemstillinger som tidligere ble håndtert i én konsultasjon, kan i større grad måtte fordeles på flere konsultasjoner, med økt ventetid som mulig konsekvens.

Dette handler ikke om legenes økonomi, men om hvilke insentiver systemet skaper. Når systemet i økende grad belønner finmasket tidsregistrering og strenge dokumentasjonskrav, flyttes fokus fra helhetlig pasientarbeid til administrativ oppdeling.

Konsekvenser av endringene

Etter vårt syn skaper disse endringene et system der både økonomiske og administrative insentiver i praksis påvirker klinisk arbeid.

Dette gjelder både økte dokumentasjonskrav ved sykmeldinger, og en mer finmasket tidsstyring av konsultasjoner. Samlet kan dette gjøre det mer krevende å utstede 100 % sykmeldinger, samtidig som konsultasjoner i større grad styres av tid fremfor klinisk behov.

Fastleger har allerede et betydelig omfang av administrative krav som tar tid fra pasientarbeidet. Når også små tidsintervaller må dokumenteres og begrunnes særskilt, øker risikoen for at konsultasjoner avsluttes tidligere enn medisinsk optimalt, eller at flere problemstillinger må fordeles over flere besøk.

Dette kan få direkte konsekvenser for pasientbehandlingen.

Vår oppfordring

Endringene bør gjennomgås og avklares grundig før de får full virkning. Fastlegene trenger stabilitet, forutsigbarhet og støtte for å kunne stå i de stadig endrende og tyngre oppgaver.

Vårt mål er uendret: trygg, forsvarlig og helhetlig pasientbehandling innenfor et regelverk som er praktisk gjennomførbart.

Vi oppfordrer derfor til at helseministeren og folkevalgte kontaktes, slik at konsekvensene for pasientbehandling, sykmeldingspraksis og fastlegeordningen vurderes grundig før implementering.

Kvalitet, rettssikkerhet og helhetlig pasientbehandling må veie tyngre enn hastverk, kortsiktige innsparinger og symbolpolitiske mål.