Kjære venner, familie og alle som leser dette.

Jeg skriver dette med tungt hjerte, men også med håp. Jeg trenger hjelp til lillebroren min, Wilson Catun.

For noen uker siden ble Wilson truet på livet i Guatemala av en av Latin-Amerikas farligste gjenger. Han er bare 18 år gammel.

Historien startet egentlig for omtrent ett år siden. Da ble Wilson kontaktet av gjengmedlemmer som ville at han skulle skade et annet menneske — et annet medlem av samme gjeng. Denne personen var også en venn av Wilson. Nettopp derfor prøvde de å bruke ham.

Men Wilson sa nei.

Han ville ikke gjøre noen vondt. Han ville ikke bli en del av volden. Han ville ikke bære det ansvaret på samvittigheten sin.

Ett år senere kom hevnen.

Fra innsiden av fengselet ble det gitt en ordre: Wilson skulle drepes.

For noen uker siden var Wilson ute og gikk i Guatemala City da flere gjengmedlemmer plutselig begynte å løpe etter ham. De skjøt etter ham. På mirakuløst vis klarte han å komme seg unna og gjemme seg. Han tok kontakt med familien, og han ble hentet ut fra stedet der han lå skjult.

Men faren var ikke over.

Gjengen fant ut hvor han hadde søkt tilflukt. Senere samme kveld dukket de opp utenfor huset til moren vår. De banket på døren. De ga seg ikke. De ville ha ham ut.

Da ingen åpnet, forsvant de til slutt. Men vi visste alle at dette ikke var over. Vi visste at hvis Wilson ble værende, ville han mest sannsynlig bli drept.

Moren min kontaktet meg. Jeg kontaktet min nære venn Nicolai López, som igjen kontaktet Piero Issa. Sammen måtte vi reagere med én gang. Det var ingen tid til å lage en perfekt plan. Ingen tid til å tenke på hva som skulle skje neste uke, neste måned eller neste år.

Det eneste som betydde noe der og da, var å få lillebroren min ut i live.

Samme natt ble Wilson fraktet ut av huset og videre til flyplassen.

I dag er Wilson på et trygt sted i Colombia.

Men han er der nesten uten noe.

Vi klarte å redde livet hans. Nå trenger jeg hjelp til å kjøpe ham tid.

Tid med tak over hodet.
Tid med mat.
Tid til å puste.
Tid til å finne en trygg og mer permanent løsning.
Tid til å kunne være ung, levende og trygg.

Wilson er ikke en kriminell. Han er en ung mann som sa nei til å skade et annet menneske. Han sa nei til vold. Han sa nei til å bli brukt av mennesker som lever av frykt.

Og for det ble han selv et mål.

Jeg ber nå om hjelp til å dekke hans helt grunnleggende behov mens vi prøver å finne en mer langsiktig og trygg løsning for ham.

Alle bidrag hjelper. Det som kan virke lite i Norge, kan bety veldig mye i Colombia. Et lite beløp kan bli mat. Et større beløp kan gi ham flere netter med trygg overnatting.

Akkurat nå trenger vi ikke mirakler. Vi trenger tid. Og den tiden kan vi kjøpe sammen.

Fra meg, Wilson, moren vår og familien vår:

Tusen takk for at du leser. Tusen takk for at du deler. Tusen takk for all hjelp.